De første resultatene fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 publisert

Det finnes en rekke ulike tester for å vurdere hukommelse og kognitiv funksjon (vår evne til tenkning og intellektuelle prosesser, som f.eks. oppmerksomhet og evne til problemløsning).

En av disse testene er Montreal Cognitive Assessment (MoCA). Testen er særlig utviklet for å oppdage lette kognitive forandringer, eller tidlige tegn på kognitiv svikt. Man får poeng (på en skala fra 0 til 30) for en rekke ulike oppgaver, bl.a. å tegne en klokke og huske en rekke ord. De kanadiske forskerne som opprinnelig utviklet testen, har oppgitt en grense for hva som kan ansees som et normalt testresultat.

I Akershus hjerteundersøkelse 1950 har vi utført denne testen på alle deltakere (menn og kvinner født i 1950 og bosatt i Akershus fylke). Hensikten var å få et godt inntrykk av hvilke resultater man kan forvente i en norsk normalbefolkning i aldersgruppen 63-65 år.

Resultatene viser at halvparten av deltakerne skårer under grensen for hva som er angitt som normalt. Vi mener derfor at denne grensen er satt for høyt, og ikke er godt nok egnet til å skille normal funksjon fra begynnende sykdom.

Kjønn og utdanningsnivå påvirket test-resultatene, og er viktig å ta hensyn til når resultatene vurderes. Resultatene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Dementia and Geriatric Cognitive Disorders Extra.

Håkon Ihle-Hansen

Lege og stipendiat Håkon Ihle-Hansen ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, er førsteforfatter på artikkelen om resultatene av MoCA testen.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med 9 medforfattere fra Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.

 

MR-undersøkelse av hjernen

Noen deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 som også deltok i Statens helseundersøkelser i 1990-91 vil bli forespurt om å gjøre MR (magnetisk resonans)-undersøkelse av hjernen.

Med økende alder ses forandringer i hjernen som vi i dag ikke fullt ut kjenner årsaken til. Vi vet ikke hvilken betydning faktorer som for eksempel blodtrykk, røyking, vekt og blodsukker har for utvikling av disse endringene i hjernen. Det er også uavklart i hvilken grad disse endringene kan ha sammenheng med økt risiko for sviktende hukommelse eller hjerneslag.

Hensikten med dette delprosjektet er å øke vår kunnskap om hva som er vanlige aldersforandringer i hjernen, og hvilken betydning spesielle risikofaktorer har for utvikling av slike forandringer. Økt kunnskap om disse aldersforandringene kan gi mulighet for bedre forebyggende behandling mot hukommelsesvansker og hjerneslag.

 

Kobling med data fra Statens Helseundersøkelser

Mange av deltagerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950 var også med i Statens Helseundersøkelser (40-åringsundersøkelsene) i 1990-91. Deltagerne fikk da blant annet målt blodtrykk, puls, høyde og vekt.

Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og Folkehelseinstituttet har nå godkjent kobling av data fra de to undersøkelsene, slik at vi kan undersøke sammenhenger mellom målinger i 1990-91 og målinger som er gjort nå i forbindelse med Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Dette gjør at vi kan få viktig ny kunnskap om betydningen av blodtrykk, puls, høyde og vekt for helsen 25 år senere.

Tommel-EKG

Ca. 1500 deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 vil bli forespurt om å være med i et delprosjekt der man registrerer hjerterytmen selv med et såkalt «Tommel-EKG»-apparat.

Zenicor

En antar at ca. 150 000 mennesker har hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer (hjerteflimmer) i Norge i dag. Hos en tredel av disse er denne ukjent, det vil si at personen har atrieflimmer uten å vite om det.

Fordi atrieflimmer hos mange er forbundet med økt risiko for hjerneslag er det av betydning å påvise ukjent atrieflimmer, slik at en kan gi  forebyggende behandling.

Studier fra utlandet tyder på at egenregistrering av hjerterytmen med «tommel-EKG» kan avsløre mange tilfeller av ukjent atrieflimmer.

De som er med i delprosjektet får med seg et apparat med to elektroder på, der en ved å trykke tomlene mot elektrodene kan registrere hjerterytmen i 30 sekunder. Deltagerne gjør dette morgen og kveld i 2 uker, eller hvis de merker urolig hjerte. Registreringene blir sendt via mobilnettet slik at forskerne i Akershus hjerteundersøkelse kan lese av disse.