ACE 1950

Lege og postdoktor Peder Langeland Myhre ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom langtidsblodsukker (HbA1c) og målinger av hjertets struktur og funksjon, samt hjertespesifikke markører i blod, i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Forskerne fant sterke sammenhenger mellom høyere langtidsblodsukker og dårligere hjertefunksjon, og disse sammenhengene var sterkest i blodsukkerområdet mellom øvre normalverdi og grensen for diabetes (pre-diabetes).

Diabetes (sukkersyke) er en sterk risikofaktor for utvikling av hjertesykdom og død, og det er estimert at ca. 400 000 har diabetes i Norge. Diabetesdiagnosen baserer seg hovedsakelig på målinger av langtidsblodsukker, med grenseverdi på 6.5%. I tillegg klassifiseres pasienter med langtidsblodsukker over normalverdi (5.8%), men under 6.5%, som forstadium til diabetes. I denne studien målte vi langtidsblodsukker hos 3700 deltakere født i 1950 fra Akershus Hjerteundersøkelse 1950 og så på sammenhengen med målinger av hjertet baser på ultralyd og blodprøver.

Vi fant 6 markører for dårligere hjertehelse som var forbundet med høyere langtidsblodsukker, uavhengig av hverandre. Disse 6 markørene reflekterer dårligere hjertepumpefunksjon, dårligere fylling av hjertet, kronisk betennelse, hjerteskade og hjertestress. Sammenhengen var «S-formet», slik at det var sterkest sammenheng hos de med forstadium til diabetes.

Disse funnene indikerer at pasienter med lett forhøyet blodsukker, altså forstadium til diabetes, også har tegn på begynnende hjertesykdom. Forebyggende tiltak, inkludert livsstilsendringer og kontroll av risikofaktorer, er vesentlig for å unngå progresjon til reell hjertesykdom.

Resultatene er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Heart Association.

Lege og postdoktor Magnus Nakrem Lyngbakken ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom hjertespesifikke biomarkører målt i blod og åreforkalkning i halspulsårene i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Forskerne fant sterke sammenhenger mellom biomarkøren hjertespesifikk troponin I og begynnende åreforkalkning (aterosklerose, også kalt plakk) i de store arteriene på halsen.

Hjertespesifikke troponiner er proteiner som måles i blod og brukes daglig for å sette diagnosen akutt hjerteinfarkt. Det finnes i hovedsak to typer hjertespesifikk troponin som benyttes på norske sykehus, hjertespesifikk troponin I og hjertespesifikk troponin T. Nyere og mer sensitive målemetoder har de siste årene gjort det mulig å måle hjertespesifikke troponiner hos bortimot hele normalbefolkningen, og det viser seg at individer med lett forhøyede verdier av hjertespesifikk troponin har økt risiko for å utvikle symptomatisk hjerte- og karsykdom. Plakk i de store arteriene på halsen har også vist seg å være et forstadium til symptomatisk karsykdom, og vi ønsket derfor å undersøke sammenhengen mellom tilstedeværelsen av plakk og hjertespesifikk troponin I hos deltakere i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

I denne studien ekskluderte vi studiedeltakere med etablert hjerte- og karsykdom, da vi ønsket å undersøke sammenhenger hos mennesker som var uten kjent hjerte- og karsykdom. Studiebefolkningen ble inndelt etter nivåer av hjertespesifikk troponin I, og deltakerne med de høyeste verdiene av hjertespesifikk troponin I var hyppigere menn med diabetes mellitus, høyt blodtrykk, høyere kroppsmasseindeks og var mindre hyppig dagligrøykere. De brukte også hyppigere legemidler mot hjerte- og karsykdom. Disse resultatene samsvarer med det vi allerede vet om hjertespesifikk troponin fra andre tidligere studier.

Da vi undersøkte sammenhengen mellom hjertespesifikk troponin I og åreforkalkninger på halsen, fant vi flere interessante sammenhenger. Hjertespesifikk troponin I var særlig forbundet med mengden plakk i arteriene på halsen, og disse sammenhengene var også tilstede etter at analysene ble justert for andre faktorer som kan påvirke risiko for hjerte- og karsykdom, slik som kjønn, alder, blodtrykk, kolesterol, røyking, alkoholforbruk, diabetes og nyrefunksjon. Måling av hjertespesifikk troponin I gav også tilleggsinformasjon om risiko for åreforkalkninger på halsen når man også tok hensyn til etablerte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Forskerne undersøkte også forskjeller mellom menn og kvinner, men det var ingen åpenbare kjønnsforskjeller i sammenhengen mellom hjertespesifikk troponin I og åreforkalkninger på halsen.

Denne nye studien har bidratt med ny kunnskap om sammenhengen mellom hjertespesifikk troponin I og åreforkalkninger i en frisk normalbefolkning. Resultatene viser at måling av hjertespesifikk troponin har muligheten til å bli et verktøy for å spå om fremtidig risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.

Resultatene fra studien er publisert det internasjonale medisinske tidsskriftet Clinical Biochemistry.

Lege og postdoktor Magnus Nakrem Lyngbakken ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom hjertespesifikke biomarkører målt i blod og hjertets struktur og funksjon i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Forskerne fant særlig sterke sammenhenger mellom biomarkøren B-type natriuretisk peptid og tidlige tegn til redusert pumpefunksjon i hjertet.

Natriuretiske peptider, herunder B-type natriuretisk peptid, er stoffer vi kan måle i blodet, og brukes til daglig i vurderingen av pasienter med hjertesvikt. Høye verdier av natriuretiske øker sannsynligheten for at pasienter har hjertesvikt, og svært lave verdier kan for de fleste formål utelukke hjertesvikt. Vi ønsket derfor å undersøke sammenhengen mellom hjertets struktur og funksjon målt med ultralyd og B-type natriuretisk peptid hos deltakere i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

I denne studien ekskluderte vi de studiedeltakerne som hadde kjent hjerte- og karsykdom, da vi ønsket å undersøke sammenhenger hos mennesker som var presumptivt friske. Studiebefolkningen ble inndelt etter nivåer av B-type natriuretisk peptid, og deltakerne med de høyeste verdiene av B-type natriuretisk peptid var hyppigere kvinner, hadde høyere blodtrykk, lavere kroppsmasseindeks og var mindre hyppig diabetikere. Disse resultatene samsvarer med det vi allerede vet om natriuretiske peptider fra andre tidligere studier.

Da vi undersøkte sammenhengen mellom B-type natriuretisk peptid og hjertets struktur og funksjon, fant vi flere interessante sammenhenger. Sammenhengen mellom B-type natriuretisk peptid og hjertefunksjon viste seg å være ikke-lineær, og både svært høye og svært lave konsentrasjoner av B-type natriuretisk peptid var forbundet med dårligere hjertefunksjon. Disse sammenhengene var også tilstede etter at analysene ble justert for andre faktorer som kan påvirke risiko for hjerte- og karsykdom, slik som kjønn, alder, blodtrykk, kolesterol, røyking, alkoholforbruk, diabetes og nyrefunksjon. Andre befolkningsstudier har vist tilsvarende sammenhenger mellom natriuretiske peptider og sykelighet og død, nemlig at både svært lave og svært høye konsentrasjoner er assosiert med økt hjerte- og karrisiko.

Denne studien fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 er den første som dokumenterer slike ikke-lineære sammenhenger mellom natriuretiske peptider og hjertefunksjon hos friske mennesker fra den generelle befolkningen. Våre resultater tyder på at natriuretiske peptider har en positiv effekt på hjertet hos friske mennesker. De høye verdiene av natriuretiske peptider som man ser hos pasienter med hjertesvikt er sannsynligvis en kompensatorisk og beskyttende mekanisme ved akutt og kronisk hjertestress. På tilsvarende måte vil mennesker med svært lave verdier av natriuretiske peptider ha økt risiko for redusert hjertefunksjon grunnet fravær av en slik kompensatorisk mekanisme.

Resultatene fra studien er publisert det medisinske tidsskriftet Clinical Chemistry, det høyest rangerte tidsskriftet innen klinisk kjemi.

Lege og stipendiat Mohammad Osman Pervez, Akershus universitetssykehus, skal forsvare sin doktoravhandling med disputas torsdag 10. september 2020. Tittelen på avhandlingen er Novel biomarkers in patients with acute dyspnea (Nye biomarkører hos pasienter med akutt åndenød). I sin doktoravhandling har han inkludert den første vitenskapelige artikkelen i ACE 1950-studien, som beskriver grunnlaget for og metodikken i studien.

Pervez og medarbeidere har undersøkt om tre nye biomarkører i blodprøver kan forutsi hvordan det går med pasienter som blir innlagt i sykehus med akutt åndenød. De tre første artiklene i avhandlingen er viet dette temaet, og disse artiklene er basert på en annen ACE-studie, nemlig Akershus Cardiac Examination 2 study (ACE 2-studien).

Den fjerde og siste artikkelen i avhandlingen er Heart and Brain Interactions – the Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 Study Design, som beskriver grunnlaget for og metodikken i ACE 1950-studien, og var den første vitenskapelige artikkelen som ble publisert fra ACE 1950-studien.

Pervez er en sentral prosjektmedarbeider i ACE 1950 på Akershus universitetssykehus og har blant annet undersøkt et stort antall prosjektdeltagere med ultralyd av hjertet ved deltagernes første besøk i prosjektet. Han har også vært medforfatter på tre vitenskapelige artikler basert på ACE 1950-studien i tillegg til den som inngår i avhandlingen.

Disputasen er offentlig, og ville normalt blitt avholdt ved Universitet i Oslo, men i dagens situasjon avholdes for tiden alle disputaser over nett (Zoom). Mer informasjon på Universitetet i Oslos hjemmesider.

Lege og stipendiat Brede Alexander Havneraas Kvisvik, Akershus universitetssykehus, skal forsvare sin doktoravhandling med disputas 18. juni 2020. I sin doktorgrad har han blant annet analysert data fra de omfattende ultralydundersøkelsene i ACE 1950-studien.

Tittelen på avhandlingen er Kardiovaskulær risikostratifisering i den generelle befolkning og hos pasienter med koronarsykdom – kliniske studier på biokjemiske og ekkokardiografiske markører.

I sin avhandling undersøkte Kvisvik og medarbeidere moderne ultralydmetoder og deres evne til å påvise hjertesykdom. Gruppen sammenliknet også hjertemarkører gjennom blodprøvetakning for å se hvilke tester som er best til å forutsi hjerteinfarkt og dødelighet hos pasienter med kjent hjertesykdom.

I ett av arbeidene i doktorgraden, der datagrunnlaget er hentet fra ACE 1950-studien, ble det studert normalverdier for såkalt mekanisk dispersjon, et ultralydmål som forteller noe om hvor synkront hjertets venstre hovedkammer trekker seg sammen.

Dette er kunnskap som er nyttig både for hjerteleger i hverdagen, og for forskere som ønsker å videreutvikle disse metodene. Avhandlingen har bidratt til økt forståelse av moderne undersøkelser som kan brukes når man skal vurdere pasienter med kjent eller mistenkt hjertesykdom.

Disputasen er offentlig, og ville normalt blitt avholdt ved Universitet i Oslo, men i dagens situasjon avholdes for tiden alle disputaser over nett (Zoom). Mer informasjon på Universitetet i Oslos hjemmesider.

Industrielt produsert trans fett (iTFA) har blitt brukt i matvarer i flere tiår, men har vist seg å øke risikoen for utviklingen av hjerte- og karsykdommer. Lege og stipendiat Anupam Chandra ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere fant svært lave plasma nivåer av iTFA hos deltakerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950, som indikerer lavt iTFA inntak. I tillegg fant de ingen uheldige assosiasjoner mellom iTFA og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Funnene kan tyde på at dagens inntak av iTFA i Norge ikke lenger er en trussel mot hjertehelsen.

Industrielt transfett produseres ved delvis herding av vegetabilske oljer og fiskeoljer. iTFA har lenge blitt brukt i frityrstekt hurtigmat, bakst og margariner da det bidrar til økt holdbarhet og stabilitet ved både høye og lave temperaturer.

Studier gjennomført på 1990-tallet viste en økt risiko for hjerte- og karsykdommer ved høyt inntak av iTFA. På bakgrunn av et samarbeid mellom myndighetene og matvare industrien i perioden 2003-2004, ble nivåene av iTFA i matvarer redusert i Norge. Men hvorvidt dagens inntak av iTFA er lavt nok til å unngå de helseskadelige virkningene av iTFA, er usikkert. Forskerne ønsket derfor å undersøke sammenhengen mellom dagens iTFA inntak, som gjenspeiles i blodet, og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

I Akershus hjerteundesøkelse 1950 gjennomgikk samtlige 3706 deltakere omfattende undersøkelser og avga blodprøver for fettsyre analyse. iTFA nivået ble målt i blodet med gasskromatografi.

Plasma iTFA nivåene var svært lave. I motsetning til tidligere studier fant forskerne faktisk en gunstig sammenheng mellom høye plasma iTFA nivåer og flere kardiovaskulære risikofaktorer. I tillegg var høye plasma iTFA nivåer assosiert med høyere utdanning, lavere konsum av alkohol og mindre røyking. Disse funnene var svært overraskende, og forskerne mistenker at resultatene kan ha blitt påvirket av sunn livstil. De skadelige effektene av iTFA er velkjent, og forskerne anser det som lite sannsynlig at iTFA er gunstig for helsen.

De viktigste funn i denne studien var lave plasma iTFA nivåer, som gjenspeiler lavt iTFA inntak, og ingen uheldige assosiasjoner mellom iTFA og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Funnene kan tyde på at iTFA inntaket i Norge ikke lenger er en trussel mot hjerte- og kar-helse.

Resultatene er publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Nutrients.

 

Hvert år i månedsskiftet august-september arrangeres en stor internasjonal hjertekongress i regi av European Society of Cardiology, der hjertespesialister og forskere møtes, med omkring 30.000 deltagere. Forskere fra hele verden sender før kongressen inn abstracts (sammendrag av forskningsresultater) som vurderes av eksperter på fagfeltet.

De forskningsarbeidene som vurderes å være best, vanligvis omkring en tredjedel av arbeidene, blir akseptert for presentasjon under kongressen. Presentasjonen kan enten skje som poster-presentasjon (stor plakat), eller som muntlig presentasjon, og de beste arbeidene blir akseptert for muntlig presentasjon.

To forskningsarbeider fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 ble akseptert for muntlig presentasjon under årets kongress:

• En analyse av sammentrekningsmønsteret i hjertets venstre forkammer hos prosjektdeltagere med atrieflimmer (hjerteflimmer) sammenlignet med deltagere uten atrieflimmer. Førsteforfatter på dette arbeidet er lege og stipendiat Magnar Gangås Solberg ved Forskningsavdelingen Bærum sykehus, i samarbeid med 12 andre forskere som medforfattere.
• En undersøkelse av hvordan diabetes (sukkersyke) og prediabetes (lett forhøyede blodsukkerverdier) påvirker hjertemarkører i blodet og hjertets sammentrekning. Lege og forsker Peder Langeland Myhre ved Hjerteavdelingen, Akershus universitetssykehus er førsteforfatter på dette arbeidet, i samarbeid med 9 andre forskere.

Vanligvis arrangeres den årlige hjertekongressen i en storby i Europa og var planlagt i Amsterdam i år, men vil på grunn av koronavirus-pandemien bli arrangert som en digital kongress. Resultatene fra de nevnte arbeidene må holdes konfidensielle inntil de er presentert på kongressen, men vil bli presentert her når det er anledning til det.

Et høyt inntak av linolsyre, den vanligste omega-6 fettsyren, har vært forbundet med lavere risiko for død av hjerte- og karsykdom. I Akershus Hjerteundersøkelse 1950 fant lege og stipendiat Anupam Chandra og medarbeidere gunstige sammenhenger mellom nivåer av linolsyre i blodet og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Funnet antyder at et høyt inntak av linolsyre muligens kan være sunt for hjertehelsen.

Linolsyre er den vanligste flerumettede fettsyren i kosten. Vi finner denne omega-6 fettsyren i vegetabilske oljer, nøtter, kjerner og kornvarer. I en rekke befolkningsstudier har inntaket av linolsyre vært forbundet med lavere kolesterolverdier og lavere forekomst av sukkersyke.

Tradisjonelt spises det mindre linolsyre i Europa, spesielt i nordiske land, sammenliknet med f.eks. USA. En mulig forklaring kan være en mistenkt betennelsesfremmende virkning av linolsyre, som har ført til strenge europeiske retningslinjer for linolsyre-inntak.

Nivået av linolsyre i blodet gjenspeiler inntaket, og kan gi ny kunnskap om virkningen av linolsyreinntaket på hjertehelsen. Forskerne ønsket i denne studien å undersøke hvordan blodverdier av linolsyre, i en generell norsk befolkning, er forbundet med risikofaktorer som kolesterol, blodsukker, blodtrykk og betennelsesmarkør.

Totalt 3706 personer deltok i Akershus hjerteundersøkelse 1950, hvor de gjennomgikk omfattende undersøkelser. Linolsyre ble analysert i blodprøver fra samtlige deltakere med såkalt gasskromatografi.

Høye plasmanivåer av linolsyre var forbundet med gunstige lipid-verdier og lavere blodsukker, kroppsmasse og blodtrykk. Forskerne fant ingen sammenheng mellom plasma linolsyre nivåer og betennelsesmarkøren CRP (C-reaktivt protein).

Resultatene signaliserer at et høyt inntak av linolsyre muligens kan ha en positiv virkning på hjertehelsen. Funnene kan bidra til å åpne for kliniske studier på linolsyre som kan ha betydning for fremtidige anbefalinger om linolsyreinntak.

Artikkelen er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Clinical Nutrition.

 

Lege og postdoktor Magnus Nakrem Lyngbakken ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom hjertespesifikke biomarkører målt i blod og hjertets struktur og funksjon i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Forskerne fant særlig sterke sammenhenger mellom biomarkøren kardialt troponin og tidlige tegn til fortykket hjertemuskel. Resultatene fra studien indikerer at målinger av kardialt troponin vil kunne bli et viktig redskap for å spå om framtidig risiko for hjerte- og karsykdom.

Biomarkører er alt vi kan måle som sier noe om normale kroppsfunksjoner, sykelighet eller respons på behandling. Dette kan eksempelvis være røntgenbilder, blodprøver, blodtrykk og kroppstemperatur. Men når vi snakker om biomarkører, tenker man oftest på stoffer vi kan måle i blod, hovedsakelig proteiner og hormoner. Kardialt (hjertespesifikk) troponin er en biomarkør målt i blod som til daglig brukes for å sette diagnosen hjerteinfarkt. I de siste årene har nye sensitive målemetoder gjort det mulig å måle kardialt troponin hos bortimot hele befolkningen, og det viser seg at individer med lett forhøyede verdier av kardialt troponin har forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom over tid.

Vi ønsket derfor å undersøke sammenhengen mellom hjertets struktur og funksjon målt med ultralyd og kardialt troponin hos deltakere i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Studiebefolkningen ble inndelt etter nivåer av kardialt troponin, og deltakerne med de høyeste verdiene av kardialt troponin hadde høyere kroppsmasseindeks, høyere blodtrykk, hyppigere diabetes og dårligere nyrefunksjon. Nivåer av kardialt troponin var assosiert med dårligere sammentrekningskraft av hjertemuskelen og særlig sterkt assosiert med tidlige tegn til fortykket hjertemuskel. Disse sammenhengene var også tilstede etter at analysene ble justert for andre faktorer som kan påvirke risiko for hjerte- og karsykdom, slik som kjønn, alder, blodtrykk, kolesterol, røyking, alkoholforbruk, diabetes og nyrefunksjon.

Resultatene fra studien er et viktig bidrag til forskningen på sammenhenger mellom hjertespesifikke biomarkører og tidlige tegn til hjerte- og karsykdom. Måling av hjertespesifikke biomarkører vil i framtiden kunne bli et viktig verktøy for å forutsi hvem som har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og følgelig hvem som kan trenge forebyggende tiltak.

Resultatene fra studien er publisert det medisinske tidsskriftet Clinical Chemistry, det høyest rangerte tidsskriftet innen klinisk kjemi.