Screening for atrieflimmer

Vi vet ikke sikkert hvor mange som har atrieflimmer i Norge, men minst 100 000 har en kjent diagnose. I tillegg kan så mange som 50 000 ha atrieflimmer uten å vite om det.

Hjerneslag er en fryktet konsekvens av atrieflimmer, og hvert år er det mange som får hjerneslag fordi de har atrieflimmer uten å vite om det. Det forskes derfor mye på metoder som kan avdekke atrieflimmer på et tidlig tidspunkt, slik at de som trenger det kan få blodfortynnende medisin for å forhindre hjerneslag.

I Akershus hjerteundersøkelse 1950 ble ca. 1 500 deltakere som også hadde høyt blodtrykk, diabetes eller annen hjertesykdom, undersøkt med et såkalt «tommel-EKG», i et forsøk på å avdekke ukjent atrieflimmer.

TommelEKG_illustrasjon_liten
«Tommel-EKG»

«Tommel-EKG»-apparatet er litt større enn en mobiltelefon, og hjerterytmen kan enkelt registreres ved hjelp av tomlene. Alle ble spurt om å registrere hjerterytmen sin morgen og kveld i 2 uker, og ellers dersom de hadde hjertebank eller andre symptomer.

Resultatene fra denne screening-undersøkelsen ble nylig publisert i det anerkjente europeiske hjertetidsskriftet Europace, og viste at ca. 1 % i denne gruppen hadde ukjent atrieflimmer.

Basert på dagens kunnskap er det fornuftig å anbefale alle over 65 år å lære seg å kjenne på sin egen puls, eller få undersøkt hjerterytmen sin hos lege. Er pulsen ujevn, kan man gå videre med en EKG-undersøkelse, enten hjemme over tid, eller ved en enkel undersøkelse hos lege.

Berge_profil-1-liten
Lege og stipendiat Trygve Berge

Resultatene fra studien kan tyde på at gevinsten av screening er noe lavere enn det som er funnet i lignende studier i andre land. For den enkelte som får oppdaget atrieflimmer kan imidlertid gevinsten være stor. Pågående studier i andre land vil i nærmeste framtid kunne svare på om slik screening faktisk bidrar til å redusere forekomsten av hjerneslag.

Lege og stipendiat Trygve Berge ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, er førsteforfatter på artikkelen om screening for atrieflimmer. Artikkelen er skrevet i samarbeid med 10 medforfattere fra Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.

De første resultatene fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 publisert

Det finnes en rekke ulike tester for å vurdere hukommelse og kognitiv funksjon (vår evne til tenkning og intellektuelle prosesser, som f.eks. oppmerksomhet og evne til problemløsning).

En av disse testene er Montreal Cognitive Assessment (MoCA). Testen er særlig utviklet for å oppdage lette kognitive forandringer, eller tidlige tegn på kognitiv svikt. Man får poeng (på en skala fra 0 til 30) for en rekke ulike oppgaver, bl.a. å tegne en klokke og huske en rekke ord. De kanadiske forskerne som opprinnelig utviklet testen, har oppgitt en grense for hva som kan ansees som et normalt testresultat.

I Akershus hjerteundersøkelse 1950 har vi utført denne testen på alle deltakere (menn og kvinner født i 1950 og bosatt i Akershus fylke). Hensikten var å få et godt inntrykk av hvilke resultater man kan forvente i en norsk normalbefolkning i aldersgruppen 63-65 år.

Resultatene viser at halvparten av deltakerne skårer under grensen for hva som er angitt som normalt. Vi mener derfor at denne grensen er satt for høyt, og ikke er godt nok egnet til å skille normal funksjon fra begynnende sykdom.

Kjønn og utdanningsnivå påvirket test-resultatene, og er viktig å ta hensyn til når resultatene vurderes. Resultatene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Dementia and Geriatric Cognitive Disorders Extra.

Håkon Ihle-Hansen

Lege og stipendiat Håkon Ihle-Hansen ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, er førsteforfatter på artikkelen om resultatene av MoCA testen.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med 9 medforfattere fra Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.

 

MR-undersøkelse av hjernen

Noen deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 som også deltok i Statens helseundersøkelser i 1990-91 vil bli forespurt om å gjøre MR (magnetisk resonans)-undersøkelse av hjernen.

Med økende alder ses forandringer i hjernen som vi i dag ikke fullt ut kjenner årsaken til. Vi vet ikke hvilken betydning faktorer som for eksempel blodtrykk, røyking, vekt og blodsukker har for utvikling av disse endringene i hjernen. Det er også uavklart i hvilken grad disse endringene kan ha sammenheng med økt risiko for sviktende hukommelse eller hjerneslag.

Hensikten med dette delprosjektet er å øke vår kunnskap om hva som er vanlige aldersforandringer i hjernen, og hvilken betydning spesielle risikofaktorer har for utvikling av slike forandringer. Økt kunnskap om disse aldersforandringene kan gi mulighet for bedre forebyggende behandling mot hukommelsesvansker og hjerneslag.

 

Kobling med data fra Statens Helseundersøkelser

Mange av deltagerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950 var også med i Statens Helseundersøkelser (40-åringsundersøkelsene) i 1990-91. Deltagerne fikk da blant annet målt blodtrykk, puls, høyde og vekt.

Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og Folkehelseinstituttet har nå godkjent kobling av data fra de to undersøkelsene, slik at vi kan undersøke sammenhenger mellom målinger i 1990-91 og målinger som er gjort nå i forbindelse med Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Dette gjør at vi kan få viktig ny kunnskap om betydningen av blodtrykk, puls, høyde og vekt for helsen 25 år senere.

Tommel-EKG

Ca. 1500 deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 vil bli forespurt om å være med i et delprosjekt der man registrerer hjerterytmen selv med et såkalt «Tommel-EKG»-apparat.

Zenicor

En antar at ca. 150 000 mennesker har hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer (hjerteflimmer) i Norge i dag. Hos en tredel av disse er denne ukjent, det vil si at personen har atrieflimmer uten å vite om det.

Fordi atrieflimmer hos mange er forbundet med økt risiko for hjerneslag er det av betydning å påvise ukjent atrieflimmer, slik at en kan gi  forebyggende behandling.

Studier fra utlandet tyder på at egenregistrering av hjerterytmen med «tommel-EKG» kan avsløre mange tilfeller av ukjent atrieflimmer.

De som er med i delprosjektet får med seg et apparat med to elektroder på, der en ved å trykke tomlene mot elektrodene kan registrere hjerterytmen i 30 sekunder. Deltagerne gjør dette morgen og kveld i 2 uker, eller hvis de merker urolig hjerte. Registreringene blir sendt via mobilnettet slik at forskerne i Akershus hjerteundersøkelse kan lese av disse.