Lege og PhD-stipendiat Erika Nerdrum Aagaard ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har benyttet en ny metode til å undersøke hvordan forskjellige deler av hjertemuskelen trekker seg sammen. Metoden, der man måler såkalt mekanisk dispersjon, ble brukt på ultralydbildene av hjertet som ble tatt opp i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

I et friskt hjerte vil vanligvis de forskjellige deler av hjertets venstre hovedkammer trekke seg sammen samtidig (synkront). Hvis hjertemuskelen har fått en skade, for eksempel på grunn av et hjerteinfarkt, vil den delen av hjertemuskelen som er skadet kunne trekke seg langsommere sammen enn den friske delen. Dette gjør at forskjellige deler av hjertemuskelen trekker seg sammen med forskjellig hastighet (asynkront). Mekanisk dispersjon er en metode hvor man måler hvor lang tid de ulike delene av hjertets venstre hovedkammer bruker på å trekke seg sammen, og man måler så hvor synkront eller asynkront dette skjer. Høy mekanisk dispersjon betyr at hjertemuskelen trekker seg sammen asynkront.

Tidligere studier hos pasienter med hjertesykdom har vist en sammenheng mellom høy mekanisk dispersjon (asynkron sammentrekning) og risiko for visse typer hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød. Man tror derfor at forhøyet mekanisk dispersjon kan forutsi hvem som er utsatt for å få hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød blant hjertesyke pasienter.

Det er imidlertid lite kunnskap om mekanisk dispersjon i en generell befolkning. Vi ønsket derfor å undersøke mekanisk dispersjon i ultralydbilder fra deltagerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950, og se om vi fant en sammenheng mellom risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og forhøyet mekanisk dispersjon.

Av de 3706 personene som ble grundig undersøkt i Akershus hjerteundersøkelse 1950 mellom 2012-2015, har vi gode nok ultralydbilder for analyser av mekanisk dispersjon hos 2529 deltagere.

Da vi delte studiebefolkningen i to like store grupper etter lav eller høy mekanisk dispersjon, fant vi flere personer med tidligere hjerteinfarkt, forhøyet blodtrykk, sukkersyke og overvekt i gruppen med høy mekanisk dispersjon. I en analyse der vi justerte for andre faktorer, fant vi sammenheng mellom tidligere hjerteinfarkt og forhøyet blodtrykk og økt mekanisk dispersjon. I denne analysen fant vi ingen sammenheng mellom sukkersyke eller overvekt og mekanisk dispersjon.

Sammenhengen mellom tidligere hjerteinfarkt og forhøyet blodtrykk og økt mekanisk dispersjon, kan tyde på at personer med disse tilstander er mer utsatt for visse typer hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød. Det er imidlertid nødvendig med flere studier for å se om økt mekanisk dispersjon i en generell befolkning kan forutsi slike hendelser.

Resultatene fra undersøkelsen er publisert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet European Heart Journal – Cardiovascular Imaging.