Forskerne Peter Selmer Rønningen og Magnus Nakrem Lyngbakken og andre medarbeidere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 har undersøkt verdien av hjerteultralyd og hjertespesifikke biomarkører målt i blodet til å forutsi hvem som kommer til å få atrieflimmer. Forskerne undersøkte målinger av venstre forkammer med hjerteultralyd samt to etablerte og en nyere biomarkør. De analyserte sammenhengen mellom disse markørene og nyoppstått atrieflimmer i oppfølgingstiden etter den første undersøkelsen av Akershus hjerteundersøkelse 1950.
Atrieflimmer er utbredt og forekomsten øker etter fylte 60 år. Sykdommen kan forebygges ved å behandle risikofaktorer som høyt blodtrykk. Atrieflimmer kan øke risikoen for hjerneslag, men en del oppdager ikke sykdommen fordi de ikke har symptomer. Derfor er det viktig å utvikle nye metoder for å vurdere risiko for å utvikle atrieflimmer i fremtiden.
Etter den første undersøkelsen i Akershus hjerteundersøkelse 1950 har 3,5% av deltagerne utviklet atrieflimmer. Forskerne fant at hjerteultralyd av venstre forkammer samt de to etablerte biomarkørene hjertespesifikk troponin T og NT-proBNP hadde sterk sammenheng med økt risiko for utvikling av atrieflimmer. Sammenhengene var til stede uavhengig av andre risikofaktorer for atrieflimmer slik som alder, kjønn og etablert hjertesykdom. Den nyere blodprøven GDF-15 var derimot ikke forbundet med økt risiko for atrieflimmer.
Denne studien bidrar med kunnskap om bruken av hjerteultralyd og biomarkører målt i blodet til å forutsi hvem som kommer til å få atrieflimmer i fremtiden. Resultatene er publisert i det internasjonale medisinske tidsskriftet Heart.
ACE 1950 