Vi vet ikke sikkert hvor mange som har atrieflimmer i Norge, men minst 100 000 har en kjent diagnose. I tillegg kan så mange som 50 000 ha atrieflimmer uten å vite om det.

Hjerneslag er en fryktet konsekvens av atrieflimmer, og hvert år er det mange som får hjerneslag fordi de har atrieflimmer uten å vite om det. Det forskes derfor mye på metoder som kan avdekke atrieflimmer på et tidlig tidspunkt, slik at de som trenger det kan få blodfortynnende medisin for å forhindre hjerneslag.

I Akershus hjerteundersøkelse 1950 ble ca. 1 500 deltakere som også hadde høyt blodtrykk, diabetes eller annen hjertesykdom, undersøkt med et såkalt «tommel-EKG», i et forsøk på å avdekke ukjent atrieflimmer.

«Tommel-EKG»-apparatet er litt større enn en mobiltelefon, og hjerterytmen kan enkelt registreres ved hjelp av tomlene. Alle ble spurt om å registrere hjerterytmen sin morgen og kveld i 2 uker, og ellers dersom de hadde hjertebank eller andre symptomer.

Resultatene fra denne screening-undersøkelsen ble nylig publisert i det anerkjente europeiske hjertetidsskriftet Europace, og viste at ca. 1 % i denne gruppen hadde ukjent atrieflimmer.

Basert på dagens kunnskap er det fornuftig å anbefale alle over 65 år å lære seg å kjenne på sin egen puls, eller få undersøkt hjerterytmen sin hos lege. Er pulsen ujevn, kan man gå videre med en EKG-undersøkelse, enten hjemme over tid, eller ved en enkel undersøkelse hos lege.

Resultatene fra studien kan tyde på at gevinsten av screening er noe lavere enn det som er funnet i lignende studier i andre land. For den enkelte som får oppdaget atrieflimmer kan imidlertid gevinsten være stor. Pågående studier i andre land vil i nærmeste framtid kunne svare på om slik screening faktisk bidrar til å redusere forekomsten av hjerneslag.

Lege og stipendiat Trygve Berge ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, er førsteforfatter på artikkelen om screening for atrieflimmer. Artikkelen er skrevet i samarbeid med 10 medforfattere fra Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.