Omega-3 og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom i Akershus hjerteundersøkelse 1950

190613 Anupam Chandra 700
Lege og forsker Anupam Chandra

Lege og forsker Anupam Chandra ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt nivåer av omega-3 fettsyrer i blodprøver fra deltagerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950. De fant gunstige sammenhenger mellom omega-3 og risikofaktorer for hjerte og karsykdommer. Funnene understreker viktigheten av sunt kosthold, spesielt inntak av fet fisk.

Omega-3 er en gruppe essensielle fettsyrer, det vil si at de dannes i kroppen i svært liten grad og må tilføres i kosten. Hovedkildene for disse fettsyrene er fet fisk og annen sjømat. Studier har vist gunstig effekt av omega-3 på fettstoffer i blodet og betennelsesprosesser i kroppen, og et høyt inntak av omega-3 har vært forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom og død i store befolkningsstudier.

Over de siste tiårene har inntaket av fet fisk i Norge gått ned til fordel for et mer usunt kosthold, noe som kan medføre at man vil miste de helsegunstige effektene av omega-3. Med denne studien ønsket forskerne å kartlegge hvordan dagens inntak av omega-3 påvirker helsen i forhold til hjerte- og karsykdommer.

Totalt 3706 deltagere gjennomgikk omfattende undersøkelser og avga blodprøver i Akershus hjerteundersøkelse 1950 i perioden 2013-2015. Omega-3 ble analysert i blodprøver fra samtlige deltakere, og analysene ble utført ved Aalborg universtitetssykehus i Danmark, som er blant de fremste i verden på slike analyser.

Høyt nivå av omega-3 i blodet var forbundet med gunstigere verdier av fett i blodet, lavere fastende blodsukker, lavere kroppsmasse, bedre nyrefunksjon og lavere nivåer av betennelsesmarkører. Man fant altså gunstige sammenhenger mellom omega-3 og flere risikofaktorer for hjerte og karsykdommer.

Funnene tyder på at omega-3 har en positiv effekt på helsen, og bør stimulere til økt inntak av fet fisk. Det vil bli forsket videre på omega-3 i Akershus hjerteundersøkelse 1950 for å skaffe mer kunnskap om dette.

Resultatene er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Nutrition.

Brukerpanel i ACE 1950

Akershus hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950) har etablert et eget «Brukerpanel». Hensikten med brukerpanelet er å få fram brukernes perspektiv i prosjektet, og gi råd til og være diskusjonspartner for styringskomiteen i den videre planleggingen og gjennomføringen av studien. Brukerpanelet kan også selv fremme saker overfor styringskomiteen.

Brukerpanelet hadde første møte med representanter for styringskomiteen 31. januar 2019 på Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, og vil møtes 1-2 ganger pr. år.

Brukerpanelet har følgende sammensetning:

  • 4 deltakere i studien
    • Grethe Gjester og Morten Solli (deltakere ved Bærum sykehus),
    • Bjarne Fredriksen og Ragnhild Hansen (deltakere ved Akershus universitetssykehus)
  • 2 fastleger
    • Axel Einar Mathisen (fra Bærum sykehus’ nedslagsfelt)
    • Morten Glasø (Akershus universitetssykehus’ nedslagsfelt)
  • 2 representanter for pasient-/brukerorganisasjoner
    • Øivind Kristensen (Nasjonalforeningen for folkehelsen)
    • Helge Istad (LHL; Landsforeningen for hjerte- og lungesyke).

 

Første doktoravhandling fra ACE 1950-studien

Trygve 2783Lege og stipendiat Trygve Berge skal forsvare sin doktoravhandling med disputas 21. mars 2019 i Oslo. Forekomst av kjent og ukjent atrieflimmer er hovedtemaet i den første doktoravhandlingen som utgår fra Akershus hjerteundersøkelse (ACE) 1950-studien.

Trygve Berge har vært lege og doktorgradsstipendiat i studien siden den startet, og også fungert som prosjektkoordinator i studien. Han skal nå forsvare sin avhandling for graden PhD (Philosophiae Doctor) ved Universitetet i Oslo torsdag 21. mars.

I hans avhandling presenteres først ideen bak ACE 1950-studien og hvordan den skulle gjennomføres (artikkel I). Videre presenteres data på forekomst av kjent atrieflimmer, risikofaktorer og annen hjerte- og karsykdom blant de 3 706 deltakerne i studien (artikkel II). Forekomsten av atrieflimmer var 4,5%, høyere enn tidligere rapportert i denne aldersgruppen, og høyere hos menn enn kvinner. Atrieflimmer var assosiert med overvekt, kroppshøyde, høyt blodtrykk og annen hjerte- og karsykdom.

Ca. 1 500 av deltakerne i ACE 1950-studien deltok også i en screening for ukjent atrieflimmer. I denne studien brukte vi et håndholdt EKG-apparat (‘tommel-EKG’), der deltakerne utførte gjentatte målinger av hjerterytmen over en 2-ukersperiode (artikkel III). Studien er den første som har gjennomført screening for atrieflimmer blant 65-åringer, og vi fant ca. 1% udiagnostisert atrieflimmer i denne aldersgruppen.

Disputasen er offentlig, og åpen for alle interesserte. Arrangementet foregår 21. mars i Gamle festsal, i universitets lokaler på Karl Johans gate (sentrum). Først avholdes en prøveforelesning om atrieflimmer og fysisk trening kl. 10.15 – 11.15. Deretter er det en pause før selve disputasen starter kl. 13.15 (varighet ca. 2,5 – 3 timer). Begge deler foregår på norsk.

Trygve Berge har mottatt doktorgradsstipend fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Nasjonalforeningen_hovedlogo

MR-undersøkelse av hjertet

Noen deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 forespørres nå om å delta i en tilleggsundersøkelse med MR (Magnetisk Resonanstomografi) av hjertet. MR-maskinen bruker en kombinasjon av et magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av hjertet.

Hensikten med MR-undersøkelsen er å undersøke hvilken betydning spesielle risikofaktorer og forandringer i hjertet har for utvikling av hjertesykdom.

Alle deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 har tidligere i studien blitt undersøkt med ultralyd av hjertet. De som gjennomgår MR-undersøkelse av hjertet, vil også få utført ny ultralydundersøkelse av hjertet og blodprøver noen dager i forkant av MR-undersøkelsen.

Høy forekomst av atrieflimmer (hjerteflimmer) i Akershus hjerteundersøkelse 1950

Vi vet ikke sikkert hvor mange som har atrieflimmer i Norge. Nå viser tall fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 at 1 av 20 nordmenn i midten av 60-årene har sykdommen.

Atrieflimmer (ofte kalt hjerteflimmer på folkemunne) er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen, og rammer særlig den eldre delen av befolkningen, etter 60-65-årsalderen. På tross av mye forskning, vet vi ikke sikkert hvor mange som har atrieflimmer – men anslag tyder på at minst 100 000 nordmenn har sykdommen. Atrieflimmer kan opptre med symptomer som hjertebank, tungpust og tretthet. Men hos enkelte er sykdommen helt uten symptomer. Uten riktig behandling er atrieflimmer en av de hyppigste årsakene til hjerneslag.

Totalt 3 706 kvinner og menn fra Akershus fylke, født i 1950, deltar i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Alle gjennomgikk en omfattende undersøkelse der tidligere sykehistorie ble kartlagt, og det ble bl.a. målt blodtrykk og utført EKG (registrering av hjerterytmen).

Forekomst av atrieflimmer, men også andre hjerte- og karsykdommer, ble nylig publisert i det britiske medisinske tidsskriftet BMJ Open. Hovedfunnet som ble presentert var at 4,5 % av befolkningen hadde atrieflimmer.

– Dette er et relativt høyt tall, sammenlignet med andre studier. I tillegg vet vi at en betydelig andel av atrieflimmer, kanskje 1 av 3 tilfeller, er uoppdaget, forteller førsteforfatter Trygve Berge, lege og stipendiat ved Bærum sykehus. – Tross en høy forekomst, var de aller fleste tilfellene i vår studie kjent fra før, noe som understreker at en enkel EKG-undersøkelse oftest ikke er tilstrekkelig for å oppdage anfallsvis og ukjent atrieflimmer.

Det er for tidlig å si noe sikkert om årsakene til atrieflimmer i denne studien, men vi observerer at en stor andel av de som har atrieflimmer har høyt blodtrykk eller overvekt. Mens 2 av 10 i hele befolkningen hadde alvorlig overvekt (BMI ≥30), var dette tallet 4 av 10 blant de med atrieflimmer. Et stort flertall hadde også forhøyet blodtrykk eller ble behandlet for dette. På befolkningsnivå er høyt blodtrykk og overvekt de viktigste risikofaktorene for atrieflimmer som det og er mulig å forebygge.

Forekomst av annen hjerte- og karsykdom, slik som hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes, samt risikofaktorer for hjertesykdom slik som røyking og høyt kolesterol, presenteres også i artikkelen. Denne beskrivelsen av hele studiepopulasjonen utgjør et viktig grunnlag for videre analyser og oppfølging i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Berge_profil-1-liten
Lege og stipendiat Trygve Berge

Det store flertallet av nordmenn i midten av 60-årene har relativt god helse. Likevel er dette en aldersgruppe der flere rammes av hjerte- og karsykdom i årene som kommer. Et viktig mål med Akershus hjerteundersøkelse 1950 er å bidra til å identifisere risikofaktorer og markører (f.eks. ved en blodprøve) som kan bidra til bedre forebygging og behandling, både av atrieflimmer og annen hjertesykdom, i fremtiden.

Lege og stipendiat Trygve Berge ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, er førsteforfatter på artikkelen, som er skrevet i samarbeid med 13 medforfattere fra Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.

 

9 av 10 har åreforkalkning i halspulsårene

I Akershus hjerteundersøkelse 1950 ble det utført ultralydundersøkelse av pulsårene på halsen. Hele 87 % av alle som ble undersøkt hadde synlig åreforkalkning i halspulsårene, selv om de aller fleste kun hadde små forandringer. Så høy forekomst av åreforkalkning er ikke påvist i tidligere studier av denne aldersgruppen, og det kan skyldes at ultralydapparatene er blitt bedre. Dette er viktig kunnskap for helsepersonell som gjør ultralydundersøkelse av halspulsårene.  

Åreforkalkning (aterosklerose) er en tilstand hvor en blanding av kalk, betennelsesceller, fett og kolesterol avleires på innsiden av blodårene. Prosessen starter i tidlig voksenalder, først som en lett fortykkelse av åreveggen, som hos enkelte utvikler seg videre til en åreforkalkning. Åreforkalkning er en vanlig underliggende årsak til hjerte-karsykdom.

Forekomsten av åreforkalkning kan undersøkes med ultralyd av blodårene på halsen. Tilstedeværelse og eventuelt mengden av åreforkalkning kan brukes som et mål på risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom senere i livet.

Alle kvinner og menn født i 1950 og bosatt i Akershus ble invitert til å delta i Akershus hjerteundersøkelse 1950, der ultralyd av pulsårene på halsen var en del av undersøkelsen. Resultatene viser at 9 av 10 av deltakerne har synlig åreforkalking på halspulsårene sine. Forekomsten er langt høyere enn noen gang tidligere publisert i denne aldersgruppen.

De som hadde mest åreforkalkning hadde som regel også andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, slik som høyt blodtrykk, røyking, høyt kolesterol eller sukkersyke.

Den høye forekomsten av åreforkalkning som vi fant kan skyldes at vi har brukt moderne og avanserte ultralydapparater, som gjør at man ser små forandringer i blodårene som man ikke så med eldre ultralydapparater.

Håkon Ihle Hansen portrett 500x700
Lege og doktorgradsstipendiat Håkon Ihle-Hansen

Resultatene av studien er viktige, fordi de beskriver forekomst av åreforkalkning i blodårene på halsen hos et helt årskull i befolkningen. Helsepersonell som gjør ultralydundersøkelser av blodårene på halsen må nå vite om og ta hensyn til at de aller fleste i denne aldersgruppen har noe åreforkalkning.

Lege og doktorgradsstipendiat Håkon Ihle-Hansen ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, er førsteforfatter av artikkelen om åreforkalkning i halspulsårene. Artikkelen er skrevet i samarbeid med 11 medforfattere fra Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus, og ble nylig publisert i det anerkjente vitenskapelige medisinske tidsskriftet Journal of the American Heart Association (JAHA).

 

Sikker lagring av forskningsdata i ACE 1950

Alle opplysninger som er samlet inn i Akershus hjerteundersøkelse 1950 behandles uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger.

For å sikre høy grad av sikkerhet omkring innsamlede forskningsdata har vi valgt å lagre disse hos TSD (Tjeneste for Sensitive Data).

TSD kan brukes av forskere både ved Bærum sykehus og ved Akershus universitetssykehus, og har svært høy sikkerhet omkring lagring og behandling av forskningsdata.

Systemet tillater detaljert tilgangsstyring, både av hvem som får tilgang og hvilke data den enkelte forsker skal ha tilgang til.