ACE 1950

Alle deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950) blir invitert til en omfattende oppfølgingsundersøkelse i perioden 2023-2026, ca. 11 år etter den første undersøkelsen som ble gjennomført i perioden 2012-2015. Det er nå stor aktivitet ved Akershus universitetssykehus (Ahus), der en rekke forskere og prosjektmedarbeidere deltar i undersøkelsene av prosjektdeltagerne. Hvilke undersøkelser som gjøres kan du se her. Per juli 2026 har totalt 1531 deltagere vært til oppfølgingsundersøkelse ved Ahus.

– Vi opplever at deltagerne er takknemlige for å få delta for egen helses skyld og for at det er viktig å være med på forskning, sier Ane Stenset, koordinator og assisterende avdelingssjef ved Akershus Clinical Research Center på Ahus. – Det gjøres en del funn, både som må følges opp i sykehuset og hos fastlegen som er av betydning for deltagernes helse.

Ytterligere 287 deltagere gjenstår, hvorav 27 er satt opp til time nå i august. Alle deltagere planlegges undersøkt innen utgangen av november i år.

Forskere fra Akershus hjerteundersøkelse (ACE) 1950, med Hege Ihle-Hansen og Åsmund Olaf Bratholm i spissen, har sett nærmere på en ny modell for å beregne risiko for hjerte- og karsykdom, kalt “Life’s Essential 8” (LE8). Risikoskåren legger vekt på hverdagsvalgene våre, i tillegg til tradisjonelle riskfaktorer og målinger hos lege.

Forskerne Hege Ihle-Hansen og Åsmund Olaf Bratholm

LE8 inkluderer både livsstil og tradisjonelle risikofaktorer

• Livsstilsfaktorer: Fysisk aktivitet, kosthold, søvn og røyking
• Tradisjonelle risikofaktorer: Blodtrykk, kolesterol, blodsukker og kroppsmasseindeks (KMI)

Kun 10 % har en «optimal» livsstil

I studien har vi fulgt nær 3000 personer i over åtte år for å undersøke utvikling av alvorlige kardiovaskulære hendelser som hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og dødsfall. Total ble det registrert 197 (6.7%) hendelser i løpet av studieperioden.

Det var særlig overaskende at kun 10% hadde en optimal LE8-score. Spesielt innenfor blodtrykk og fysisk aktivitet hadde de fleste et forbedringspotensial. Mange kan også ha nytte av å tilstrebe et mer «blodårevennlig» kosthold, med mer frukt, grønt, grove kornprodukter, fisk, belgfrukter og vann, og mindre rødt og bearbeidet kjøtt, salt, godteri, brus og snacks.   

LE8 er like god som tradisjonelle metoder

Vi sammenlignet LE8 med den mer etablerte risikoskåren for prediksjon av hjerte- og karsykdom, Systematic Coronary Risk Evaluation (SCORE2). SCORE 2 bygger på et begrenset antall tradisjonelle risikofaktorer, som blodtrykk, kolesterol, glukose og kropps masse indeks (KMI), og inkluderer i liten grad livsstilsfaktorer. Hovedfunnene var:

• LE8 og SCORE2 var like gode til å forutse hvem som fikk kardiovaskulære hendelser
• Selv om de kjente risikofaktorene som blodtrykk og kolesterol veier tungt, viste også livsstilsfaktorene alene en tydelig sammenheng med hjerte- og karsykdom

Hvorfor er dette viktig?

Fordelen med å benytte LE8 er at oppmerksomheten rettes mot hva vi selv kan gjøre i hverdagen for å fremme god helse gjennom sunne levevaner. Ved å vektlegge livsstilsfaktorer som søvn, kosthold og fysisk aktivitet blir det tydeligere hvordan en sunn livstil direkte kan bidra til å forebygge hjerte- og karsykdom.

Artikkelen har nylig blitt publisert i European Journal of Preventive Cardiology.

Lege og stipendiat Marte Meyer Walle-Hansen ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus forsvarte sin avhandling Blood pressure and Brain Health in the Akershus Cardiac Examination 1950 Study for graden PhD (Philosophiae Doctor) tirsdag 21. april 2026 i Gamle festsal, Universitetet i Oslo.

Avhandlingen baserer seg på 3 vitenskapelige artikler fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950):

• Systolic blood pressure at age 40 and cognitive function 25 years later: the Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 Study publisert i Journal of Hypertension 2022.
• Systolic blood pressure at age 40 and 30-year stroke risk in men and women publisert i Open Heart 2024. Artikkelen er tidligere omtalt på ace1950.no.
• Blood pressure at age 40 and key features of cerebral small vessel disease at age 70: data from the ACE 1950 Study publisert i BMC Cardiovascular Disorders 2025. Også denne artikkelen er tidligere omtalt på ace1950.no.

Overlege Nina Faksvåg Caspersen forsvarte 18. mars 2026 sin avhandling Exploring Lung Health in Metabolic Disease – the Impact of Obesity on Lung Function, Respiratory Symptoms and Diagnostic Precision in Chronic Obstructive Pulmonary Disease for graden PhD.

Disputasen ble holdt på Akershus universitetssykehus, der Caspersen har vært stipendiat.

Caspersens avhandling er delvis basert på materiale fra Akershus hjerteundersøkelse 1950, blant annet artikkelen Treatable Traits in Misdiagnosed Chronic Obstructive Pulmonary Disease: Data from the Akershus Cardiac Examination 1950 Study, der hun viste at mange har kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) uten å vite om det.

Tilfeldig funn av stumme iskemiske forandringer i hjernen er ikke forbundet med økt hjerte- kar risiko, viser en ny studie fra Akershus Hjerteundersøkelse 1950. Studien er et samarbeid mellom forskere ved Bærum sykehus, Akershus universitetssykehus og Universitetet i Glasgow, og er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ Open med overlege og forsker Håkon Ihle-Hansen som førsteforfatter.

Stumme iskemiske forandringer (også kjent som covert brain infarction) er forandringer i hjernen som kan ligne spor etter tidligere hjerneslag, men der personen ikke har hatt symptomer. Slike funn er relativt vanlig ved bildeundersøkelser av hjernen. Forekomsten øker med alder og ses hos om lag 20-30% av personer i 70 års alder.

Betydningen av slike funn er imidlertid usikker. Det er ikke klart om påvisning av stum iskemi bør føre til videre utredning eller oppstart av forebyggende medikamentell behandling. 

I denne delstudien av Akershus Hjerteundersøkelse 1950 fikk ca. 400 deltakere tilbud om MR-undersøkelse av hjernen. MR-undersøkelsene ble gjennomført i perioden 2016 til 2024. Gjennomsnittsalder ved undersøkelsestidspunktet var 70 år, og stum iskemi ble påvist hos 13% av deltakerne.

Forskerne undersøkte om personer med funn av stum iskemi, sammenlignet med dem uten slike funn, hadde høyere hjerte- kar risiko, inkludert høyere forekomst av hjerteflimmer (atrieflimmer). Noe overraskende fant man ingen forskjell mellom gruppene. Deltakerne med stum iskemi hadde verken mer åreforkalkning (aterosklerose) eller høyere forekomst av diabetes, høyt blodtrykk eller kolesterol. Funn av hjerteflimmer var også sjeldent.    

– Den relativt lave forekomsten av stum iskemi – lavere enn forventet – og mangelen på forskjeller mellom gruppene kan delvis forklares med at 70-åringer i Norge generelt er spreke og aktive, og har god tilgang til helsetjenester, sier artikkelens førsteforfatter Håkon Ihle-Hansen.

– Slik jeg tolker resultatene, bør ikke et tilfeldig funn av stum iskemi på en bildeundersøkelse automatisk utløse en omfattende utredning av hjerte- kar risiko. Samtidig er det viktig å følge opp egen helse. I denne aldersgruppen innebærer det blant annet regelmessig kontroll av blodtrykk, blodsukker og kolesterol, sier Ihle-Hansen.

Åsmund Olaf Bratholm er stipendiat og lege ved forskningsavdelingen på Bærum sykehus, og skriver sin doktorgrad basert på data fra ACE 1950-studien. I prosjektet undersøker han hvordan sosioøkonomisk status påvirker hjertehelsen i en generell befolkning. Nylig publiserte Bratholm sin første artikkel i doktorgradsarbeidet i det medisinske tidsskriftet BMJ Open Heart.

I artikkelen har Bratholm og medarbeidere undersøkt sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og grad av aterosklerose (åreforkalkning) i halspulsårene. Mengden aterosklerose ble målt ved ultralydundersøkelse av halspulsårene hos deltakerne i ACE 1950-studiens første undersøkelsesrunde, gjennomført i perioden 2012–2015.

Overlege Håkon Ihle Hansen har tidligere forsket på disse dataene og viste at hele 9 av 10 deltakere hadde synlige påleiringer i åreveggen, og at økende mengde aterosklerose var forbundet med høyere risiko for hjerte-/kar-sykdom.

Sosioøkonomisk status inkluderer blant annet utdanningsnivå, inntekt, yrke, oppvekstsvilkår og geografisk bosted. Tidligere forskning har vist at sosioøkonomisk status har stor betydning både for utvikling av sykdom og prognose etter sykdomsdebut.

Studien viste at lavere utdanningsnivå var tydelig forbundet med økt mengde aterosklerose i halspulsårene. Sammenhengen var lik hos kvinner og menn. Det ble i tillegg undersøkt om gjennomsnittlig inntekt i kommunen og sentralitet hadde sammenheng med grad av aterosklerose, men her ble det ikke funnet noen tydelig sammenheng.

Resultatene viser at utdanningsnivå har betydning for utvikling av åreforkalkning i halspulsårene, og funnene tyder på at forebygging kan ha størst effekt hos individer med lav utdanning.

Marte Meyer Walle-Hansen, stipendiat og lege ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus, har sammen med kolleger nylig publisert en artikkel i det fagfellevurderte tidsskriftet BMC Cardiovascular Disorders basert på data fra Akershus hjerteundersøkelse 1950. Denne artikkelen er den tredje i Walle-Hansens doktorgradsavhandling, som har overordnet tematikk «Blodtrykk og hjernehelse i Akershus hjerteundersøkelse 1950».

I den publiserte studien undersøkte Walle-Hansen og medarbeidere sammenhengen mellom blodtrykk målt i 40-årsalder og funn av småkarssykdom på magnetresonans-undersøkelse (MR) av hjernen i 70-årsalder. Småkarssykdom er en tilstand som skyldes skade på hjernens minste blodkar og er forbundet med blant annet hukommelsesvansker og økt risiko for hjerneslag. Forhøyet blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for småkarssykdom, men vi vet fortsatt lite om hvordan blodtrykk i ung voksenalder påvirker langtidsrisikoen for denne tilstanden.

Walle-Hansen og medarbeidere fant at det diastoliske blodtrykket i 40-årene («undertrykket») var tettest forbundet med alvorlighetsgraden av småkarssykdom 30 år senere. Deltakere som hadde diastolisk blodtrykk over 80 mmHg hadde om lag 2 ganger så stor sjanse for mer alvorlig grad av småkarssykdom i hjernen sammenlignet med de som hadde et diastolisk blodtrykk under 70 mmHg.

Videre undersøkte forskerne hvorvidt endring i blodtrykk mellom 40-årsalder og midten av 60-årene var forbundet med alvorlighetsgrad av småkarssykdom. Deltakere som gikk fra «grensehøyt» (over 130 mmHg) til forhøyet systolisk blodtrykk (over 140 mmHg), eller som hadde forhøyet systolisk blodtrykk i hele perioden, hadde 2 til 3 ganger så stor sjanse for mer alvorlig grad av småkarssykdom sammenlignet med personer som hadde ikke-forhøyet systolisk blodtrykk (under 120 mmHg).

De siste årene har trenden vært at det systoliske blodtrykket («overtrykket») har vært mest gjeldende for å vurdere om en person har forhøyet langtidsrisiko for hjerte- og karsykdom, samt for å rettlede behandling ved høyt blodtrykk. Denne studien viser imidlertid at systolisk og diastolisk blodtrykk kan ha ulik betydning for hjernehelsen på ulike tidspunkter av livet, hvor det diastoliske blodtrykket kan ha betydning i tidlig voksenalder, mens det systoliske blodtrykket spiller en større rolle i de påfølgende årene.

Studien kan leses på BMC Cardiovascular Disorders.

I en nylig publisert artikkel har Magnar Gangås Solberg ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus og medforfattere funnet at blodtrykk ved 40 års alder påvirker venstre forkammers funksjon forskjellig hos kvinner og menn to tiår senere.

Ved økende alder blir hjertet stivere, og venstre forkammers funksjon faller. Mekanismene som påvirker graden av aldring i hjertet er ikke fullstendig kartlagt, men blodtrykk er tenkt på som en kontinuerlig påvirkende faktor som kan spille inn. Siden høyt blodtrykk er den vanligste påvirkbare risikofaktoren for hjerte-karsykdom i befolkningen er det viktig å lære mer om hvordan blodtrykket påvirker hjertet, og hvordan forskjellige grupper kan respondere ulikt på forhøyet blodtrykk. Forskerne ville undersøke hvordan blodtrykk gjennom livet påvirker venstre forkammers funksjon, og om det var forskjeller mellom kjønnene, siden kvinner gjerne utvikler hjertesykdom senere i livet enn menn.

Venstre forkammers funksjon kan målsettes ved såkalt strain-undersøkelse ved hjerteultralyd. I Akershus hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950) gjennomgikk 3706 deltakere født i 1950 ultralyd av hjertet da de var 62-65 år gamle. Dataene fra ACE 1950-studien ble satt sammen med blodtrykksmålinger gjort ved 40-åringsundersøkelsen (HU40), som var en del av Statens helseundersøkelser frem til 1990-tallet. Av deltakerne i ACE 1950 hadde 2399 data tilgjengelig for både venstre forkammerfunksjon ved 62-65 års alder og blodtrykk tatt ved 40 års alder.

Gjennom studien fant Solberg og kolleger en klar sammenheng mellom høyere blodtrykk ved 40 års alder og forandringer i venstre forkammers funksjon to tiår senere uavhengig av andre risikofaktorer for hjerte-karsykdom slik som røyking, overvekt og bruk av blodtrykkssenkende medisiner. Imidlertid var denne sammenhengen bare tilstede hos menn, og ikke hos kvinner. Årsaker til dette kan være forskjellig tilpasning til blodtrykkets virkning på hjertet gjennom for eksempel hormonelle forskjeller mellom kvinner og menn gjennom livet.

Artikkelen kan leses i sin helhet hos BMJ Open Heart.

Det er vanlig å anbefale blodtrykksenkende behandling hvis blodtrykket er 140/90 mmHg eller høyere for å forebygge hjerte-/karsykdom. Nye europeiske retningslinjer fra 2024 foreslår at man vurderer blodtrykksenkende behandling også ved blodtrykk 130–139/80–89 mmHg hos personer med risikofaktorer for hjerte-/karsykdom – samt årlig blodtrykksmåling fra 40-årsalderen. Disse retningslinjene er imidlertid omdiskutert.

Overlege og forsker Håkon Ihle-Hansen ved Bærum sykehus og medarbeidere har undersøkt hvordan bruk av de nye retningslinjene ville slå ut blant deltagere i ACE 1950 studien som også hadde tilgjengelige blodtrykksmål fra deltagelse i 40-års-undersøkelsene 25 år tidligere.

Av totalt 2688 deltagere i ACE 1950 var det 854 (32%) som hadde blodtrykk i området 130-139/80-89 i 40-års-alderen, men bare 4 som hadde risikofaktorer for hjerte-/karsykdom og dermed ville kvalifisert for blodtrykksbehandling.

Forskerne undersøkte så hvem som hadde opplevd alvorlige hjerte-/karhendelser slik som hjerteinfarkt, hjerneslag eller død fram til og med 2022. De fleste alvorlige hjerte-/kar-hendelsene blant personer med blodtrykk 130-139/80-89 inntraff hos dem som ikke kvalifiserte for blodtrykksbehandling ifølge de nye kriteriene.

– Funnene våre tyder på at de nye europeiske retningslinjene ikke vil føre til at en stor andel 40-åringer blir anbefalt medikamentell behandling, sier artikkelens førsteforfatter Håkon Ihle-Hansen. – Retningslinjene ville basert på vår studie vært lite treffsikre i forhold til å forutsi hvem som senere ville få alvorlige hjerte-/kar hendelser.

Artikkelen er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Heart.

Totalt 3706 deltagere i ACE 1950 gjennomgikk en omfattende helseundersøkelse ved Bærum sykehus eller Akershus universitetssykehus i perioden 2012-2015. I 2023 startet en oppfølgingsundersøkelse av alle deltakere, og mer enn 1400 deltagere har nå vært inne til undersøkelse.

Oppfølgingsundersøkelsen startet først ved Bærum sykehus, og 1000 deltagere har vært inne til undersøkelse der. Akershus universitetssykehus startet oppfølgingsundersøkelsen av sine deltagere i 2024, og mer enn 400 deltagere har vært til undersøkelse der til nå.

Bærum sykehus blir ferdige med alle sine deltagere i løpet av sommeren 2025. Undersøkelsene ved Akershus universitetssykehus pågår nå for fullt og fortsetter i 2026.