Gunstig sammenheng mellom nivåer av linolsyre i blodet og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom

200525 Anupam Chandra
Lege og stipendiat Anupam Chandra

Et høyt inntak av linolsyre, den vanligste omega-6 fettsyren, har vært forbundet med lavere risiko for død av hjerte- og karsykdom. I Akershus Hjerteundersøkelse 1950 fant lege og stipendiat Anupam Chandra og medarbeidere gunstige sammenhenger mellom nivåer av linolsyre i blodet og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Funnet antyder at et høyt inntak av linolsyre muligens kan være sunt for hjertehelsen.

Linolsyre er den vanligste flerumettede fettsyren i kosten. Vi finner denne omega-6 fettsyren i vegetabilske oljer, nøtter, kjerner og kornvarer. I en rekke befolkningsstudier har inntaket av linolsyre vært forbundet med lavere kolesterolverdier og lavere forekomst av sukkersyke.

Tradisjonelt spises det mindre linolsyre i Europa, spesielt i nordiske land, sammenliknet med f.eks. USA. En mulig forklaring kan være en mistenkt betennelsesfremmende virkning av linolsyre, som har ført til strenge europeiske retningslinjer for linolsyre-inntak.

Nivået av linolsyre i blodet gjenspeiler inntaket, og kan gi ny kunnskap om virkningen av linolsyreinntaket på hjertehelsen. Forskerne ønsket i denne studien å undersøke hvordan blodverdier av linolsyre, i en generell norsk befolkning, er forbundet med risikofaktorer som kolesterol, blodsukker, blodtrykk og betennelsesmarkør.

Totalt 3706 personer deltok i Akershus hjerteundersøkelse 1950, hvor de gjennomgikk omfattende undersøkelser. Linolsyre ble analysert i blodprøver fra samtlige deltakere med såkalt gasskromatografi.

Høye plasmanivåer av linolsyre var forbundet med gunstige lipid-verdier og lavere blodsukker, kroppsmasse og blodtrykk. Forskerne fant ingen sammenheng mellom plasma linolsyre nivåer og betennelsesmarkøren CRP (C-reaktivt protein).

Resultatene signaliserer at et høyt inntak av linolsyre muligens kan ha en positiv virkning på hjertehelsen. Funnene kan bidra til å åpne for kliniske studier på linolsyre som kan ha betydning for fremtidige anbefalinger om linolsyreinntak.

Artikkelen er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Clinical Nutrition.

 

Biomarkører i blodet reflekterer hjertets struktur og funksjon

magnus_2016_2
Lege og postdoktor Magnus Nakrem Lyngbakken

Lege og postdoktor Magnus Nakrem Lyngbakken ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom hjertespesifikke biomarkører målt i blod og hjertets struktur og funksjon i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Forskerne fant særlig sterke sammenhenger mellom biomarkøren kardialt troponin og tidlige tegn til fortykket hjertemuskel. Resultatene fra studien indikerer at målinger av kardialt troponin vil kunne bli et viktig redskap for å spå om framtidig risiko for hjerte- og karsykdom.

Biomarkører er alt vi kan måle som sier noe om normale kroppsfunksjoner, sykelighet eller respons på behandling. Dette kan eksempelvis være røntgenbilder, blodprøver, blodtrykk og kroppstemperatur. Men når vi snakker om biomarkører, tenker man oftest på stoffer vi kan måle i blod, hovedsakelig proteiner og hormoner. Kardialt (hjertespesifikk) troponin er en biomarkør målt i blod som til daglig brukes for å sette diagnosen hjerteinfarkt. I de siste årene har nye sensitive målemetoder gjort det mulig å måle kardialt troponin hos bortimot hele befolkningen, og det viser seg at individer med lett forhøyede verdier av kardialt troponin har forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom over tid.

Vi ønsket derfor å undersøke sammenhengen mellom hjertets struktur og funksjon målt med ultralyd og kardialt troponin hos deltakere i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Studiebefolkningen ble inndelt etter nivåer av kardialt troponin, og deltakerne med de høyeste verdiene av kardialt troponin hadde høyere kroppsmasseindeks, høyere blodtrykk, hyppigere diabetes og dårligere nyrefunksjon. Nivåer av kardialt troponin var assosiert med dårligere sammentrekningskraft av hjertemuskelen og særlig sterkt assosiert med tidlige tegn til fortykket hjertemuskel. Disse sammenhengene var også tilstede etter at analysene ble justert for andre faktorer som kan påvirke risiko for hjerte- og karsykdom, slik som kjønn, alder, blodtrykk, kolesterol, røyking, alkoholforbruk, diabetes og nyrefunksjon.

Resultatene fra studien er et viktig bidrag til forskningen på sammenhenger mellom hjertespesifikke biomarkører og tidlige tegn til hjerte- og karsykdom. Måling av hjertespesifikke biomarkører vil i framtiden kunne bli et viktig verktøy for å forutsi hvem som har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og følgelig hvem som kan trenge forebyggende tiltak.

Resultatene fra studien er publisert det medisinske tidsskriftet Clinical Chemistry, det høyest rangerte tidsskriftet innen klinisk kjemi.

Akershus hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950) – konsekvenser av Coronavirus-pandemien

200410 Corona 6På grunn av den pågående Coronavirus-pandemien (COVID-19), vil en del planlagte undersøkelser og delstudier i Akershus hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950) bli satt på vent. Involverte forskere vil i økt grad bli brukt i arbeid med pasienter på sykehusene, og det vil derfor ikke være anledning til å gjennomføre planlagte oppfølgingsstudier etter opprinnelig plan. Av smittevernhensyn følger vi også generelle råd om å begrense fysisk oppmøte ved sykehusene. Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon når situasjonen er mer avklart. Nedenfor finner du litt oppdatert informasjon om ACE 1950-studien.

Hovedundersøkelsene i ACE 1950 pågikk i 2013 – 2015. Mer enn 3700 deltakere født i 1950 fra Akershus valgte å bli med. Dette utgjorde 64 % av hele befolkningen i dette årskullet. Dette er en relativt høy deltakelse, også sammenlignet med andre store befolkningsstudier.

Helt siden våren 2015 har doktorgradsstipendiater og andre forskere ved Akershus universitetssykehus og Bærum sykehus jobbet med de innsamlede dataene. De første resultatene fra ACE 1950-studien er publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, og flere artikler vil bli publisert i løpet av 2020. De to første doktorgradene fra studien ble avlagt i 2019.

Etter at den første hovedundersøkelsen ble avsluttet er følgende tilleggsundersøkelser utført:

  • Ca. 40 % av studiedeltakerne fikk i 2015-2016 invitasjon til en undersøkelse med screening for atrieflimmer («hjerteflimmer»). Over 1500 deltakere fikk utdelt et apparat for hjemmemåling av hjerterytmen («tommel-EKG») over 2 uker. Hovedresultatene fra denne studien ble publisert høsten 2017, og er omtalt her og ble også omtalt i Aftenposten.
  • Nærmere 20 % av deltakerne har vært innkalt til en eller flere oppfølgende undersøkelser med ultralyd av hjertet.
  • Det er startet en delstudie med MR-undersøkelse av hjernen, der man tar sikte på å undersøke inntil 500 deltagere. Det er også startet en delstudie med MR-undersøkelse av hjertet, som er planlagt utført på inntil 400 av deltakerne i studien. Samtidig tas også en ny ultralyd av hjertet samt blodprøver. På grunn av Coronavirus-pandemien, vil det nå bli et opphold i begge disse delstudiene.
  • For å nyttiggjøre oss innsamlede data best mulig, trenger vi oppdatert helseinformasjon. I 2016-17 mottok alle deltakere et spørreskjema, som 84 % besvarte. Avhengig av vår kapasitet i den aktuelle situasjonen (Corona-epidemien), planlegger vi å sende ut et nytt spørreskjema i løpet av 2020, for oppdatert informasjon om sykdom, livsstil og din helsetilstand.
  • I henhold til samtykket til studien, samler vi i løpet av 2020 inn nasjonale registerdata fra Hjerte- og karregisteret. Dette vil gi oss informasjon om innleggelser og kontakter du har hatt i spesialisthelsetjenesten.
  • De to første doktorgradsstipendiatene i studien, Trygve Berge og Håkon Ihle-Hansen avla sine doktorgrader i 2019. Flere andre stipendiater arbeider i prosjektet og vil ta sin doktorgrad basert på data i ACE 1950.

Forskergruppen tar sikte på å gjøre en ny, omfattende undersøkelse av samtlige deltakere i studien i løpet av de neste årene. Dette er imidlertid avhengig av nødvendig finansiering, og vi kan derfor ikke si akkurat når dette vil skje. Forskergruppens fokus nå er å publisere resultater fra de undersøkelsene vi allerede har gjennomført, noe som også er viktig for å skaffe forskningsmidler til nye undersøkelser.

Viktige nye funn når det gjelder volum av hjertets venstre forkammer

Peter 2997
Lege og PhD-stipendiat Peter Selmer Rønningen

Lege og PhD-stipendiat Peter Selmer Rønningen ved Bærum sykehus og medarbeidere har analysert volumet av venstre forkammer i hjertets forskjellige faser i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Resultatene gir viktig ny viten om hva som er normale volumer i den generelle befolkning i 63-65-års alder. 

Hjertets venstre forkammer har tre funksjoner, å ta i mot og samle blod under hjertets pumpefase, å lede blod under hjertets fylningsfase, samt å bidra med ytterligere fylning av hjertet ved å trekke seg sammen mot slutten av hjertets fylningsfase. I de forskjellige faser vil venstre forkammer ha forskjellig størrelse.

Størrelsen til venstre forkammer er vist i flere studier å være en viktig markør med tanke på fremtidig helse. Forskjellige individer vil imidlertid ha ulik størrelse på sitt venstre forkammer, avhengig av flere faktorer, blant annet kroppsstørrelse. Det er anbefalt å måle volumet av venstre forkammer ved ultralydundersøkelse av hjertet. For å vite hva som er et normalt volum av venstre forkammer er det nødvendig med målinger hos mange mennesker i forskjellige befolkninger.

I Akershus hjerteundersøkelse 1950 ble det utført ultralydundersøkelse av hjertet til alle 3706 deltagere. Blant flere andre parametere ble volumet av venstre forkammer målt. Målingene ble gjort ved to tidspunkt i hjertesyklus, når venstre forkammer hadde sitt maksimale og sitt minimale volum.

Ut i fra målene på venstre forkammers volum kunne vi estimere normale verdier. Vi fant verdier som var noe høyere enn den anbefalte grensen for normalt, men likt som er funnet i nyere store befolkningsundersøkelser og dette styrker våre funn. Vi fant imidlertid også kjønnsforskjeller, menn hadde signifikant større venstre forkammer enn kvinner. Dette har ikke vært sett i tidligere studier, kan hende fordi deltagere i tidligere studier har vært vesentlig yngre.

Funnene kan bidra til å definere mer korrekte normalverdier for volumet av venstre forkammer, og tyder blant annet på at man bør ta hensyn til kjønn når det gjelder vurderingen av venstre forkammers volum.

Resultatene ble publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet European Heart Journal – Cardiovascular Imaging.

Hjertets sammentrekningsmønster undersøkt med ny metode

Bilde Erika
Lege og PhD-stipendiat Erika Nerdrum Aagaard

Lege og PhD-stipendiat Erika Nerdrum Aagaard ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har benyttet en ny metode til å undersøke hvordan forskjellige deler av hjertemuskelen trekker seg sammen. Metoden, der man måler såkalt mekanisk dispersjon, ble brukt på ultralydbildene av hjertet som ble tatt opp i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

I et friskt hjerte vil vanligvis de forskjellige deler av hjertets venstre hovedkammer trekke seg sammen samtidig (synkront). Hvis hjertemuskelen har fått en skade, for eksempel på grunn av et hjerteinfarkt, vil den delen av hjertemuskelen som er skadet kunne trekke seg langsommere sammen enn den friske delen. Dette gjør at forskjellige deler av hjertemuskelen trekker seg sammen med forskjellig hastighet (asynkront). Mekanisk dispersjon er en metode hvor man måler hvor lang tid de ulike delene av hjertets venstre hovedkammer bruker på å trekke seg sammen, og man måler så hvor synkront eller asynkront dette skjer. Høy mekanisk dispersjon betyr at hjertemuskelen trekker seg sammen asynkront.

Tidligere studier hos pasienter med hjertesykdom har vist en sammenheng mellom høy mekanisk dispersjon (asynkron sammentrekning) og risiko for visse typer hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød. Man tror derfor at forhøyet mekanisk dispersjon kan forutsi hvem som er utsatt for å få hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød blant hjertesyke pasienter.

Det er imidlertid lite kunnskap om mekanisk dispersjon i en generell befolkning. Vi ønsket derfor å undersøke mekanisk dispersjon i ultralydbilder fra deltagerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950, og se om vi fant en sammenheng mellom risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og forhøyet mekanisk dispersjon.

Av de 3706 personene som ble grundig undersøkt i Akershus hjerteundersøkelse 1950 mellom 2012-2015, har vi gode nok ultralydbilder for analyser av mekanisk dispersjon hos 2529 deltagere.

Da vi delte studiebefolkningen i to like store grupper etter lav eller høy mekanisk dispersjon, fant vi flere personer med tidligere hjerteinfarkt, forhøyet blodtrykk, sukkersyke og overvekt i gruppen med høy mekanisk dispersjon. I en analyse der vi justerte for andre faktorer, fant vi sammenheng mellom tidligere hjerteinfarkt og forhøyet blodtrykk og økt mekanisk dispersjon. I denne analysen fant vi ingen sammenheng mellom sukkersyke eller overvekt og mekanisk dispersjon.

Sammenhengen mellom tidligere hjerteinfarkt og forhøyet blodtrykk og økt mekanisk dispersjon, kan tyde på at personer med disse tilstander er mer utsatt for visse typer hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød. Det er imidlertid nødvendig med flere studier for å se om økt mekanisk dispersjon i en generell befolkning kan forutsi slike hendelser.

Resultatene fra undersøkelsen er publisert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet European Heart Journal – Cardiovascular Imaging.

Ny doktoravhandling og disputas fra ACE 1950 studien

190826 Håkon disputas
Fra Håkon Ihle-Hansen’s disputas i Gamle Festsal, Universitetet i Oslo. Fra venstre leder av bedømmelseskomiteen Frank Becker, biveileder Hege Ihle-Hansen, hovedveileder Arnljot Tveit, doktorand Håkon Ihle-Hansen, disputasleder Per Morten Sandset, førsteopponent Ellisiv B. Mathiesen, andreopponent Per Wester, og biveilederne Bente Thommessen og Ole Morten Rønning.

Mandag 26. august 2019 forsvarte Håkon Ihle-Hansen fra forskningsavdelingen, Bærum sykehus, sin avhandling «Cognitive function and carotid atherosclerosis in 63–65-year-old men and women from the general population – Data from the Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 Study» for graden PhD (Philosophiae Doctor). Disputasen ble holdt i Gamle Festsal, Universitetet i Oslo.

Avhandlingen er i sin helhet basert på resultater fra Akershus hjerteundersøkelse 1950, der Ihle-Hansen har undersøkt 1) kognitiv funksjon blant deltagerne i studien, målt ved såkalt MoCA test, 2) forekomst av åreforkalkning i halspulsårene, og 3) sammenhengen mellom forekomst av åreforkalkning i halspulsårene og kognitiv funksjon.

Under disputasen ble doktoranden utfordret av første-opponent, professor Ellisiv B. Mathiesen fra UiT Norges Arktiske universitet, og andreopponent, professor Per Wester fra universitetet i Umeå, Sverige, som begge er internasjonale kapasiteter på området. Begge uttrykte at Ihle-Hansen hadde gjort et meget solid arbeid, og gjort viktige funn.

Tidligere samme dag holdt Ihle-Hansen sin prøveforelesning med oppgitt emne «Mass screening for untreated atrial fibrillation – is it worthwhile?», der han også trakk fram resultater fra Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Håkon Ihle-Hansen har mottatt doktorgradsstipend fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Nasjonalforeningen_hovedlogo

Blodtrykk ved 40 års alder er forbundet med påleiringer i halskarene ved 64-års alder

Lege og forsker Thea Vigen ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom blodtrykk, målt ved 40 års alder, og mengden påleiringer i halskarene til deltakerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950. De fant at høyere blodtrykksverdier var forbundet med større mengder påleiringer i halskarene. Funnet understreker viktigheten av å ha fokus på blodtrykk allerede i yngre alder.

Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og kar sykdom, og aterosklerose (påleiringer i åreveggene) er blant de hyppigste årsakene til både hjerneslag og hjerteinfarkt.

Når vi måler blodtrykk måler vi det trykket blodet utøver mot blodåreveggen avhengig av hjertesyklusen, uttrykt i mmHg. «Overtrykket» er det vi måler når hjertet trekker seg sammen, og «undertrykket» er det vi måler når hjertet hviler. Normalt blodtrykk er definert som overtrykk på ≤ 120 , og et undertrykk på ≤ 80. Høyt blodtrykk, eller hypertensjon, er definert som et overtrykk på ≥ 140, og/ eller et undertrykk på ≥ 90. Man vet at også lavere blodtrykksverdier enn dette er uheldig, men denne grensen er satt fordi man vet at ved så høye verdier er fordelene med behandling større enn ulempene ved selve behandlingen.

Det forskerne ønsket å se på i denne studien var hvorvidt blodtrykket, målt ved en anledning ved 40 års alder, kunne ha noe å si for mengden påleiringer i halspulsårene 23 år senere.

I alt 3706 personer deltok i Akershus hjerteundersøkelse (ACE) 1950 studien, i perioden 2012-2015. Her gikk de igjennom en utførlig undersøkelse, som blant annet omfattet ultralydundersøkelse av halskarene. Blant alle deltakerne var det 2733 (74 %) som i begynnelsen av 90-tallet også takket ja til å være med i et forskningsprosjekt ved navn «40-åringsundersøkelsene». Dette var en landsomfattende undersøkelse med fokus på hjerte-kar sykdommer og risikofaktorer for disse. Her ble det blant annet gjort målinger av blodtrykket. Dataene fra disse to studiene ble så koblet sammen.

Det vi fant ved å dele studiepopulasjonen i fire like store grupper, etter mengden påleiringer i halskarene, var at både overtrykket og undertrykket ved 40 års alder økte med økende mengde påleiringer. I den gruppen med mest påleiringer var det 32 % som hadde hypertensjon, og 18 % som hadde et normalt blodtrykk. I gruppen med minst påleiringer i halskarene var det derimot kun 14,5 % som hadde hypertensjon, mens hele 33 % hadde normalt blodtrykk.

Studien understreker viktigheten av å ha fokus på blodtrykk allerede i yngre alder.

Resultatene er publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Journal of Hypertension.