Lege og stipendiat Brede Alexander Havneraas Kvisvik, Akershus universitetssykehus, skal forsvare sin doktoravhandling med disputas 18. juni 2020. I sin doktorgrad har han blant annet analysert data fra de omfattende ultralydundersøkelsene i ACE 1950-studien.

Tittelen på avhandlingen er Kardiovaskulær risikostratifisering i den generelle befolkning og hos pasienter med koronarsykdom – kliniske studier på biokjemiske og ekkokardiografiske markører.

I sin avhandling undersøkte Kvisvik og medarbeidere moderne ultralydmetoder og deres evne til å påvise hjertesykdom. Gruppen sammenliknet også hjertemarkører gjennom blodprøvetakning for å se hvilke tester som er best til å forutsi hjerteinfarkt og dødelighet hos pasienter med kjent hjertesykdom.

I ett av arbeidene i doktorgraden, der datagrunnlaget er hentet fra ACE 1950-studien, ble det studert normalverdier for såkalt mekanisk dispersjon, et ultralydmål som forteller noe om hvor synkront hjertets venstre hovedkammer trekker seg sammen.

Dette er kunnskap som er nyttig både for hjerteleger i hverdagen, og for forskere som ønsker å videreutvikle disse metodene. Avhandlingen har bidratt til økt forståelse av moderne undersøkelser som kan brukes når man skal vurdere pasienter med kjent eller mistenkt hjertesykdom.

Disputasen er offentlig, og ville normalt blitt avholdt ved Universitet i Oslo, men i dagens situasjon avholdes for tiden alle disputaser over nett (Zoom). Mer informasjon på Universitetet i Oslos hjemmesider.

Industrielt produsert trans fett (iTFA) har blitt brukt i matvarer i flere tiår, men har vist seg å øke risikoen for utviklingen av hjerte- og karsykdommer. Lege og stipendiat Anupam Chandra ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere fant svært lave plasma nivåer av iTFA hos deltakerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950, som indikerer lavt iTFA inntak. I tillegg fant de ingen uheldige assosiasjoner mellom iTFA og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Funnene kan tyde på at dagens inntak av iTFA i Norge ikke lenger er en trussel mot hjertehelsen.

Industrielt transfett produseres ved delvis herding av vegetabilske oljer og fiskeoljer. iTFA har lenge blitt brukt i frityrstekt hurtigmat, bakst og margariner da det bidrar til økt holdbarhet og stabilitet ved både høye og lave temperaturer.

Studier gjennomført på 1990-tallet viste en økt risiko for hjerte- og karsykdommer ved høyt inntak av iTFA. På bakgrunn av et samarbeid mellom myndighetene og matvare industrien i perioden 2003-2004, ble nivåene av iTFA i matvarer redusert i Norge. Men hvorvidt dagens inntak av iTFA er lavt nok til å unngå de helseskadelige virkningene av iTFA, er usikkert. Forskerne ønsket derfor å undersøke sammenhengen mellom dagens iTFA inntak, som gjenspeiles i blodet, og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

I Akershus hjerteundesøkelse 1950 gjennomgikk samtlige 3706 deltakere omfattende undersøkelser og avga blodprøver for fettsyre analyse. iTFA nivået ble målt i blodet med gasskromatografi.

Plasma iTFA nivåene var svært lave. I motsetning til tidligere studier fant forskerne faktisk en gunstig sammenheng mellom høye plasma iTFA nivåer og flere kardiovaskulære risikofaktorer. I tillegg var høye plasma iTFA nivåer assosiert med høyere utdanning, lavere konsum av alkohol og mindre røyking. Disse funnene var svært overraskende, og forskerne mistenker at resultatene kan ha blitt påvirket av sunn livstil. De skadelige effektene av iTFA er velkjent, og forskerne anser det som lite sannsynlig at iTFA er gunstig for helsen.

De viktigste funn i denne studien var lave plasma iTFA nivåer, som gjenspeiler lavt iTFA inntak, og ingen uheldige assosiasjoner mellom iTFA og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Funnene kan tyde på at iTFA inntaket i Norge ikke lenger er en trussel mot hjerte- og kar-helse.

Resultatene er publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Nutrients.

Hvert år i månedsskiftet august-september arrangeres en stor internasjonal hjertekongress i regi av European Society of Cardiology, der hjertespesialister og forskere møtes, med omkring 30.000 deltagere. Forskere fra hele verden sender før kongressen inn abstracts (sammendrag av forskningsresultater) som vurderes av eksperter på fagfeltet.

De forskningsarbeidene som vurderes å være best, vanligvis omkring en tredjedel av arbeidene, blir akseptert for presentasjon under kongressen. Presentasjonen kan enten skje som poster-presentasjon (stor plakat), eller som muntlig presentasjon, og de beste arbeidene blir akseptert for muntlig presentasjon.

To forskningsarbeider fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 ble akseptert for muntlig presentasjon under årets kongress:

• En analyse av sammentrekningsmønsteret i hjertets venstre forkammer hos prosjektdeltagere med atrieflimmer (hjerteflimmer) sammenlignet med deltagere uten atrieflimmer. Førsteforfatter på dette arbeidet er lege og stipendiat Magnar Gangås Solberg ved Forskningsavdelingen Bærum sykehus, i samarbeid med 12 andre forskere som medforfattere.
• En undersøkelse av hvordan diabetes (sukkersyke) og prediabetes (lett forhøyede blodsukkerverdier) påvirker hjertemarkører i blodet og hjertets sammentrekning. Lege og forsker Peder Langeland Myhre ved Hjerteavdelingen, Akershus universitetssykehus er førsteforfatter på dette arbeidet, i samarbeid med 9 andre forskere.

Vanligvis arrangeres den årlige hjertekongressen i en storby i Europa og var planlagt i Amsterdam i år, men vil på grunn av koronavirus-pandemien bli arrangert som en digital kongress. Resultatene fra de nevnte arbeidene må holdes konfidensielle inntil de er presentert på kongressen, men vil bli presentert her når det er anledning til det.