Mandag 26. august 2019 forsvarte Håkon Ihle-Hansen fra forskningsavdelingen, Bærum sykehus, sin avhandling «Cognitive function and carotid atherosclerosis in 63–65-year-old men and women from the general population – Data from the Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 Study» for graden PhD (Philosophiae Doctor). Disputasen ble holdt i Gamle Festsal, Universitetet i Oslo.

Avhandlingen er i sin helhet basert på resultater fra Akershus hjerteundersøkelse 1950, der Ihle-Hansen har undersøkt 1) kognitiv funksjon blant deltagerne i studien, målt ved såkalt MoCA test, 2) forekomst av åreforkalkning i halspulsårene, og 3) sammenhengen mellom forekomst av åreforkalkning i halspulsårene og kognitiv funksjon.

Under disputasen ble doktoranden utfordret av første-opponent, professor Ellisiv B. Mathiesen fra UiT Norges Arktiske universitet, og andreopponent, professor Per Wester fra universitetet i Umeå, Sverige, som begge er internasjonale kapasiteter på området. Begge uttrykte at Ihle-Hansen hadde gjort et meget solid arbeid, og gjort viktige funn.

Tidligere samme dag holdt Ihle-Hansen sin prøveforelesning med oppgitt emne «Mass screening for untreated atrial fibrillation – is it worthwhile?», der han også trakk fram resultater fra Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Håkon Ihle-Hansen har mottatt doktorgradsstipend fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Lege og forsker Thea Vigen ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom blodtrykk, målt ved 40 års alder, og mengden påleiringer i halskarene til deltakerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950. De fant at høyere blodtrykksverdier var forbundet med større mengder påleiringer i halskarene. Funnet understreker viktigheten av å ha fokus på blodtrykk allerede i yngre alder.

Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og kar sykdom, og aterosklerose (påleiringer i åreveggene) er blant de hyppigste årsakene til både hjerneslag og hjerteinfarkt.

Når vi måler blodtrykk måler vi det trykket blodet utøver mot blodåreveggen avhengig av hjertesyklusen, uttrykt i mmHg. «Overtrykket» er det vi måler når hjertet trekker seg sammen, og «undertrykket» er det vi måler når hjertet hviler. Normalt blodtrykk er definert som overtrykk på ≤ 120 , og et undertrykk på ≤ 80. Høyt blodtrykk, eller hypertensjon, er definert som et overtrykk på ≥ 140, og/ eller et undertrykk på ≥ 90. Man vet at også lavere blodtrykksverdier enn dette er uheldig, men denne grensen er satt fordi man vet at ved så høye verdier er fordelene med behandling større enn ulempene ved selve behandlingen.

Det forskerne ønsket å se på i denne studien var hvorvidt blodtrykket, målt ved en anledning ved 40 års alder, kunne ha noe å si for mengden påleiringer i halspulsårene 23 år senere.

I alt 3706 personer deltok i Akershus hjerteundersøkelse (ACE) 1950 studien, i perioden 2012-2015. Her gikk de igjennom en utførlig undersøkelse, som blant annet omfattet ultralydundersøkelse av halskarene. Blant alle deltakerne var det 2733 (74 %) som i begynnelsen av 90-tallet også takket ja til å være med i et forskningsprosjekt ved navn «40-åringsundersøkelsene». Dette var en landsomfattende undersøkelse med fokus på hjerte-kar sykdommer og risikofaktorer for disse. Her ble det blant annet gjort målinger av blodtrykket. Dataene fra disse to studiene ble så koblet sammen.

Det vi fant ved å dele studiepopulasjonen i fire like store grupper, etter mengden påleiringer i halskarene, var at både overtrykket og undertrykket ved 40 års alder økte med økende mengde påleiringer. I den gruppen med mest påleiringer var det 32 % som hadde hypertensjon, og 18 % som hadde et normalt blodtrykk. I gruppen med minst påleiringer i halskarene var det derimot kun 14,5 % som hadde hypertensjon, mens hele 33 % hadde normalt blodtrykk.

Studien understreker viktigheten av å ha fokus på blodtrykk allerede i yngre alder.

Resultatene er publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Journal of Hypertension.