Biomarkører i blodet reflekterer hjertets struktur og funksjon

Lege og postdoktor Magnus Nakrem Lyngbakken ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom hjertespesifikke biomarkører målt i blod og hjertets struktur og funksjon i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Forskerne fant særlig sterke sammenhenger mellom biomarkøren kardialt troponin og tidlige tegn til fortykket hjertemuskel. Resultatene fra studien indikerer at målinger av kardialt troponin vil kunne bli et viktig redskap for å spå om framtidig risiko for hjerte- og karsykdom.
Biomarkører er alt vi kan måle som sier noe om normale kroppsfunksjoner, sykelighet eller respons på behandling. Dette kan eksempelvis være røntgenbilder, blodprøver, blodtrykk og kroppstemperatur. Men når vi snakker om biomarkører, tenker man oftest på stoffer vi kan måle i blod, hovedsakelig proteiner og hormoner. Kardialt (hjertespesifikk) troponin er en biomarkør målt i blod som til daglig brukes for å sette diagnosen hjerteinfarkt. I de siste årene har nye sensitive målemetoder gjort det mulig å måle kardialt troponin hos bortimot hele befolkningen, og det viser seg at individer med lett forhøyede verdier av kardialt troponin har forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom over tid.
Vi ønsket derfor å undersøke sammenhengen mellom hjertets struktur og funksjon målt med ultralyd og kardialt troponin hos deltakere i Akershus hjerteundersøkelse 1950.
Studiebefolkningen ble inndelt etter nivåer av kardialt troponin, og deltakerne med de høyeste verdiene av kardialt troponin hadde høyere kroppsmasseindeks, høyere blodtrykk, hyppigere diabetes og dårligere nyrefunksjon. Nivåer av kardialt troponin var assosiert med dårligere sammentrekningskraft av hjertemuskelen og særlig sterkt assosiert med tidlige tegn til fortykket hjertemuskel. Disse sammenhengene var også tilstede etter at analysene ble justert for andre faktorer som kan påvirke risiko for hjerte- og karsykdom, slik som kjønn, alder, blodtrykk, kolesterol, røyking, alkoholforbruk, diabetes og nyrefunksjon.
Resultatene fra studien er et viktig bidrag til forskningen på sammenhenger mellom hjertespesifikke biomarkører og tidlige tegn til hjerte- og karsykdom. Måling av hjertespesifikke biomarkører vil i framtiden kunne bli et viktig verktøy for å forutsi hvem som har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og følgelig hvem som kan trenge forebyggende tiltak.
Resultatene fra studien er publisert det medisinske tidsskriftet Clinical Chemistry, det høyest rangerte tidsskriftet innen klinisk kjemi.