ACE 1950 forskerne Marte Meyer Walle-Hansen og Peter Selmer Rønningen ble tildelt Formidlingsprisen under Forskningsdagene ved Bærum sykehus 21. september 2023, for deres foredrag med tittelen: 10 år med hjerte og hjerneforskning i Akershus – hvor går veien videre?
Walle-Hansen og Rønningen arbeider begge ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus. De la fram viktige funn som er gjort i ACE 1950-studien hittil, og fortalte om den pågående 10-års oppfølgingsundersøkelsen som alle deltagere i ACE 1950 vil bli invitert til.
Formidlingsprisen gis av Venner av Bærum sykehus til forskere ved Bærum sykehus, i forbindelse med årlig markering av Forskningsdagene i september. Hensikten med prisen er å motivere forskere til å formidle forskningsbasert kunnskap og kommunisere innsikter, arbeidsmåter og holdninger, samt forskningsresultater til personer utenfor faget. Prisen deles ut til forskere som har presentert forskning på en tilgjengelig, relevant og interessant måte for ulike grupper i samfunnet.
Juryen besto av Stig Grydeland, leder Venner av Bærum sykehus, Mark Miller, medlem Brukerutvalget Vestre Viken, Monica Sneve, fagsjef medisin og Kjersti Vanberg, fagsjef helsefag, Bærum sykehus.
Bærum sykehus inviterer til åpent møte om pågående forskning på sykehuset torsdag 21. september kl. 15.30-17.15. Hovedinnlegget «10 år med hjerte- og hjerneforskning i Akershus – Hvor går veien videre?» dreier seg om Akershus hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950). Forskerne vil presentere noen resultater av studien så langt, samt fortelle om 10-års oppfølgingsundersøkelsen som pågår nå.
Arrangementet er åpent for alle, og foregår i sykehusets auditorium.
Fra venstre: Disputasleder Ole Morten Rønning, hovedveileder Helge Røsjø, 1. opponent Victoria Delgado, doktorand Erika Nerdrum Aagaard, 2. opponent Thor Biering-Sørensen, leder av bedømmelseskomiteen Kåre-Olav Stensløkken og biveileder Kjetil Steine.
Lege Erika Nerdrum Aagaard ved Akershus universitetssykehus disputerte tirsdag 22. august for graden PhD på avhandlingen Studies on mechanical dispersion by strain echocardiography in the general polulation and among subjects with stable coronary artery disease. Avhandlingen er basert på 3 vitenskapelige artikler, hvorav to er fra Akershus hjerteundersøkelse 1950.
Mechanical dispersion eller på norsk mekanisk dispersjon er et uttrykk for hvor synkront hjertemuskelen trekker seg sammen, og kan måles ved avanserte metoder i ultralydbilder av hjertet. I friske hjerter vil de forskjellige deler av hjertemuskelen trekke seg sammen nesten samtidig (lav dispersjon), mens syke hjerter ofte viser dårligere synkronisert sammentrekning, slik at noen deler av muskelen trekker seg sammen raskt mens andre deler er litt forsinket (høy dispersjon).
I den første artikkelen fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 beskrev Aagaard og medarbeidere hvordan mekanisk dispersjon fordelte seg blant alle deltagerne. De fant at deltagere med tidligere hjerteinfarkt og/eller forhøyet blodtrykk hadde økt mekanisk dispersjon (mindre synkron sammentrekning). Artikkelen ble publisert i European Heart Journal – Cardiovascular Imaging i 2019.
I den andre artikkelen fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 undersøkte Aagaard og medarbeidere sammenhengen mellom risikofaktorer for hjerte-/karsykdom i 40-årsalderen og hjertebiomarkører i blodprøver og mekanisk dispersjon i 64-års alderen. De fant at høy kroppsmasseindeks og triglyseridnivå i blodet i 40-årsalderen var forbundet med høyere mekanisk dispersjon. Høyere mekanisk dispersjon for i sin tur forbundet med høyere nivåer av hjertemarkørene NT-prBNP og Troponin T i blodprøvene. Artikkelen ble publisert i European Heart Journal Open i 2022.
Doktorgradsprosjektet viser at mekanisk dispersjon er en følsom metode til å påvise selv små forstyrrelser i hjertets funksjon, og slike forstyrrelser kan ha betydning for risiko for senere hjertehendelser. Det trengs imidlertid mer forskning på området før vi kan ta i bruk mekanisk dispersjon for å vurdere risiko hos enkeltpersoner.
Fra venstre medveileder Kjetil Steine, medveileder Trygve Berge, hovedveileder Arnljot Tveit, doktorand Peter Selmer Rønningen, leder av bedømmelseskomiteen Torgeir Bruun Wyller, 1. opponent Gunnar Gislason, 2. opponent Eva Gerdts og disputasleder Kristine Sahlberg.
Lege og forsker Peter Selmer Rønningen ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, forsvarte fredag 5. mai 2023 sin avhandling «Left Atrial Volumes in the Akershus Cardiac Examination 1950 Study – Relation to antecedent blood pressure and prediction of incident atrial fibrillation» for graden PhD ved Universitetet i Oslo.
Arbeidet er basert på 3 publiserte vitenskapelige artikler. I artikkel 1 undersøkte Rønningen og medarbeidere normalverdier for volum av hjertets venstre forkammer, og konkluderte med at de normalverdier som brukes verden over kanskje er for lave og bør justeres. Han fant også at kvinner hadde mindre volum av venstre forkammer enn menn, selv når en justerer for kroppsstørrelse.
I artikkel 2 undersøkte Rønningen og medarbeidere sammenhenger mellom blodtrykket tidlig i 40-årene og størrelsen på venstre forkammer i 60-årene. De fant at jo høyere blodtrykk deltagerne hadde i 40-årene, jo større var sjansen for å få forstørret venstre forkammer 24 år senere.
I artikkel 3 undersøkte Rønningen og medarbeidere om volum av venstre forkammer og biomarkører i blodet kunne forutsi hvem som senere ville få hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer. De fant at forstørret venstre forkammer hadde sterk sammenheng med risiko for utvikling av atrieflimmer. To av biomarkørene i blodet ga noe tilleggsinformasjon med tanke på å forutsi hvem som ville få atrieflimmer.
De første deltagerne i oppfølgingsundersøkelsen er nå undersøkt ved Bærum sykehus, der en liten gruppe på 30-40 deltakere blir invitert før sommeren 2023. Resten av studiedeltakerne vil bli fortløpende invitert fra høsten 2023, og de neste 2 år.
Det er mange medarbeidere som er involvert i prosjektet med forskjellige oppgaver. Foran fra venstre: Peter Selmer Rønningen (lege, forsker og prosjektkoordinator), Trygve Berge (overlege og postdok. forsker), Vigdis Bache Semb (rådgiver kvalitet), Maja Hjort-Johansen (lege og vitenskapelig assistent) og Andre Pekkola Pacheco (lege og vitenskapelig assistent). Annen rekke fra venstre: Håkon Ihle-Hansen (overlege og postdok. forsker), Sophia Onarheim (forskningssykepleier), Steve Enger (ekkotekniker), Maiken Kojen Kleveland (fagbioingeniør) og Kristine Seland Folkenborg (avdelingskonsulent). Bak fra venstre: Magnar Solberg (lege og stipendiat) og Arnljot Tveit (avdelingssjef, professor og prosjektleder). Lege og stipendiat Marte Meyer Walle-Hansen var ikke til stede da bildet ble tatt.
Totalt 3706 deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 gjennomgikk en omfattende helseundersøkelse ved Bærum sykehus eller Akershus universitetssykehus i perioden 2012-2015. Det startes nå en oppfølgingsundersøkelse av alle deltakere, og de første vil motta invitasjon i løpet av våren 2023.
Akershus hjerteundersøkelse 1950 (på engelsk Akershus Cardiac Examination 1950 Study, forkortet ACE 1950) er en forskningsstudie der vi undersøker forekomst av atrieflimmer og andre hjerte-/karsykdommer hos personer født i 1950. I tillegg undersøker vi nær beslektede tilstander som diabetes, lungesykdom, nyresykdom og andre risikofaktorer for hjerte-/karsykdom. Vi undersøker også om spesielle hjerteundersøkelser eller blodprøver kan forutsi hvem som senere utvikler disse tilstander. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.
De første undersøkelsene i ACE 1950 studien ble gjennomført i perioden 2012-2015, og oppfølgingsundersøkelsene begynner i 2023. Det betyr at det har gått ca. 10 år fra den første omfattende undersøkelsen til oppfølgingsundersøkelsen.
Hva innebærer oppfølgingsundersøkelsen?
Før besøket på sykehuset vil deltagerne bli bedt om å svare på elektroniske spørreskjemaer om sin helse (bl.a. tidligere sykdommer, medisinbruk, fysisk aktivitetsnivå, kosthold og livskvalitet). Det er også anledning til å besvare disse skjemaene på papir for de som ønsker det.
Undersøkelsene på sykehuset tar ca. 2 timer, og omfatter:
Måling av høyde, vekt, blodtrykk, gripestyrke og vurdering av funksjonsnivå.
Elektrokardiogram (EKG).
Ultralydundersøkelse av hjertet, som måler hjertets størrelse og funksjon.
Blodprøvetaking. Noen av blodprøvene er vanlige rutineprøver som vil bli analysert ved sykehusets laboratorium kort etter tapping. Det meste av blodet vil bli frosset ned i biobank ved -80 °C og tint opp på et senere tidspunkt for å gjennomgå spesialanalyser, der vi måler stoffer som eventuelt kan ha betydning for utvikling av atrieflimmer, annen hjerte-/karsykdom eller nær beslektede tilstander som diabetes, lungesykdom eller nyresykdom.
Deltagerne vil også bli forespurt om å gjennomføre en test av hukommelse og evne til problemløsning. Deltagerne kan delta i resten av prosjektet selv om de velger å avstå fra denne testen.
De som er med i delstudien «MR av hjernen» kan også bli forespurt om å gjøre ultralyd av blodårene på halsen.
Resultater av spørreskjemaene som deltagerne besvarer og de nye undersøkelsene vil bli sammenlignet med det vi fant for 10 år siden, og vil kunne gi verdifull kunnskap om hvordan helsen utvikler seg over tid.
I første omgang vil deltagere ved Bærum sykehus motta invitasjon, og de som tilhører Akershus universitetssykehus vil bli invitert noe senere. Vi regner med at det vil ta 2-3 år å undersøke alle.
Forskerne Peter Selmer Rønningen og Magnus Nakrem Lyngbakken og andre medarbeidere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 har undersøkt verdien av hjerteultralyd og hjertespesifikke biomarkører målt i blodet til å forutsi hvem som kommer til å få atrieflimmer. Forskerne undersøkte målinger av venstre forkammer med hjerteultralyd samt to etablerte og en nyere biomarkør. De analyserte sammenhengen mellom disse markørene og nyoppstått atrieflimmer i oppfølgingstiden etter den første undersøkelsen av Akershus hjerteundersøkelse 1950.
Magnus N. Lyngbakken
Peter S. Rønningen
Atrieflimmer er utbredt og forekomsten øker etter fylte 60 år. Sykdommen kan forebygges ved å behandle risikofaktorer som høyt blodtrykk. Atrieflimmer kan øke risikoen for hjerneslag, men en del oppdager ikke sykdommen fordi de ikke har symptomer. Derfor er det viktig å utvikle nye metoder for å vurdere risiko for å utvikle atrieflimmer i fremtiden.
Etter den første undersøkelsen i Akershus hjerteundersøkelse 1950 har 3,5% av deltagerne utviklet atrieflimmer. Forskerne fant at hjerteultralyd av venstre forkammer samt de to etablerte biomarkørene hjertespesifikk troponin T og NT-proBNP hadde sterk sammenheng med økt risiko for utvikling av atrieflimmer. Sammenhengene var til stede uavhengig av andre risikofaktorer for atrieflimmer slik som alder, kjønn og etablert hjertesykdom. Den nyere blodprøven GDF-15 var derimot ikke forbundet med økt risiko for atrieflimmer.
Denne studien bidrar med kunnskap om bruken av hjerteultralyd og biomarkører målt i blodet til å forutsi hvem som kommer til å få atrieflimmer i fremtiden. Resultatene er publisert i det internasjonale medisinske tidsskriftet Heart.
Lege og postdoktor Magnus Nakrem Lyngbakken ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom blodtrykk målt ved 19-års alder, 40-års alder og 63-års alder og hjertets størrelse og funksjon. Forskerne undersøkte også sammenhengen mellom blodtrykk og risiko for å utvikle hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og død forårsaket av hjerte- og karsykdom. Studiedeltakere som hadde høyere blodtrykk målt ved flere anledning hadde større hjerter, dårligere pumpefunksjon i hjertet og forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.
En stor del av deltakerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950 var også med i en befolkningsundersøkelse gjennomført på 1990-tallet, kalt 40-årsundersøkelsene. For en andel av mennene i Akershus hjerteundersøkelse 1950 foreligger det også informasjon fra sesjon gjennomført i 19-års alder.
Forstørret venstre hovedkammer i hjertet kan være et forstadium til utvikling av hjertesvikt, og er en selvstendig risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom. Forhøyet blodtrykk er en risikofaktor for både forstørret venstre hovedkammer og utvikling av hjerte- og karsykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag. I denne studien ønsket forskerne å undersøke sammenhengen mellom blodtrykk over flere år og risiko for hjerteskade og utvikling av hjerte- og karsykdom. Blodtrykk over tid ble utregnet som et gjennomsnitt av blodtrykksmålinger ved 19-års alder, 40-års alder og 63-års alder, justert for tiden mellom målingene. I denne studien ekskluderte vi studiedeltakere med etablert hjerte- og karsykdom, da vi ønsket å undersøke sammenhenger hos mennesker som var uten kjent hjerte- og karsykdom.
Blodtrykk over tid var sterkt forbundet med størrelsen og funksjonen til venstre hovedkammer målt i midten av sekstiårene. Denne sammehengen var sterkere enn den man fant mellom blodtrykk målt ved et enkelt tidspunkt, enten ved 19-års alder, 40-års alder eller 63-års alder. Sammenhengene var uavhengig av etablerte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, slik som diabetes, tobakksrøyking og kroppsmasseindeks.
Forskerne fant tilsvarende sammenhenger mellom blodtrykk over tid og risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Også her viste det seg at blodtrykk over tid var sterkere forbundet med risiko for hjerte- og karsykdom enn enkeltmålinger av blodtrykk eksempelvis ved 63-års alder.
Denne studien har bidratt med ny kunnskap om farene forbundet med høyt blodtrykk over tid. Funnene fra studien tyder på at høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom, men at denne risikoen er særdeles høy hvis man har hatt høyt blodtrykk over tid, helt fra de sene ungdomsårene. Studien tyder på at god blodtrykksbehandling er viktig også hos unge mennesker med forhøyet blodtrykk, særlig med tanke på forebygging av hjerte- og karsykdom.
Torsdag 22. september 2022 forsvarte lege Thea Vigen fra Akershus universitetssykehus sin avhandling Carotid atherosclerosis; Prevalence and relation with blood pressure and intracerebral blood flow velocities for graden PhD (Philosophiae Doctor). Disputasen ble holdt i store auditorium, Akershus universitetssykehus.
Fra venstre førsteopponent Ellisiv B. Mathiesen, disputasleder Bjørnar Hassel, doktorand Thea Vigen, andreopponent Erik Lundström, leder av bedømmelseskomiteen Mona Skjelland, biveiledere Bente Thommessen, Hege Ihle-Hansen og Kjetil Steine.
Under disputasen ble doktoranden utfordret av førsteopponent, professor Ellisiv B. Mathiesen fra UiT Norges Arktiske universitet, og andreopponent, professor Erik Lundström fra Uppsala universitet, Sverige, som begge er internasjonale kapasiteter på området. Begge uttrykte at Thea Vigen hadde gjort et meget solid arbeid, og gjort viktige funn.
Tidligere samme dag holdt Vigen sin prøveforelesning med oppgitt emne «Spontaneous intracerebral hemorrage: acute management of blood pressure, anticoagulant-related hemorrhage and do-not-resuscitate orders». Hun fikk honnør av bedømmelseskomiteen for en meget god prøveforelesning.
Lege og doktorgradsstipendiat Peter Selmer Rønningen ved Bærum sykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom blodtrykk tidlig i 40-årene og størrelsen på hjertets venstre forkammer 24 år senere. Forskerne viste at jo høyere blodtrykket var tidlig i 40-årene, jo større ble venstre forkammer i 60-årene.
Studien ble utført som del av Akershus hjerteundersøkelse 1950 der 74% av deltagerne også hadde deltatt i en befolkningsundersøkelse gjennomført på 1990-tallet, kalt 40-årsundersøkelsene.
Forstørret venstre forkammer innebærer økt risiko for fremtidig hjerte-/karsykdom, og derfor er det viktig å finne ut av hvilke faktorer som øker størrelsen på hjertets venstre forkammer. Det er kjent at blodtrykket kan være en slik faktor, men det er usikkert hvor tidlig og ved hvilket blodtrykk prosessen starter.
Forskerne fant sammenhenger mellom blodtrykket tidlig i 40-årene og størrelsen på venstre forkammer 24 år senere. Sammenhengene var uavhengig av andre risikofaktorer for sykdom ved 40-årsundersøkelsene. Det så ut til at risikoen for å utvikle et forstørret venstre forkammer begynte allerede ved blodtrykk i øvre normalområde.
Disse funnene indikerer at økt blodtrykk er en viktig faktor for økning av størrelsen på hjertets venstre forkammer, at prosessen er i gang allerede tidlig i 40-årene og selv ved et lett forhøyet blodtrykk.
ACE 1950 