Første doktoravhandling fra ACE 1950-studien

Trygve 2783Lege og stipendiat Trygve Berge skal forsvare sin doktoravhandling med disputas 21. mars 2019 i Oslo. Forekomst av kjent og ukjent atrieflimmer er hovedtemaet i den første doktoravhandlingen som utgår fra Akershus hjerteundersøkelse (ACE) 1950-studien.

Trygve Berge har vært lege og doktorgradsstipendiat i studien siden den startet, og også fungert som prosjektkoordinator i studien. Han skal nå forsvare sin avhandling for graden PhD (Philosophiae Doctor) ved Universitetet i Oslo torsdag 21. mars.

I hans avhandling presenteres først ideen bak ACE 1950-studien og hvordan den skulle gjennomføres (artikkel I). Videre presenteres data på forekomst av kjent atrieflimmer, risikofaktorer og annen hjerte- og karsykdom blant de 3 706 deltakerne i studien (artikkel II). Forekomsten av atrieflimmer var 4,5%, høyere enn tidligere rapportert i denne aldersgruppen, og høyere hos menn enn kvinner. Atrieflimmer var assosiert med overvekt, kroppshøyde, høyt blodtrykk og annen hjerte- og karsykdom.

Ca. 1 500 av deltakerne i ACE 1950-studien deltok også i en screening for ukjent atrieflimmer. I denne studien brukte vi et håndholdt EKG-apparat (‘tommel-EKG’), der deltakerne utførte gjentatte målinger av hjerterytmen over en 2-ukersperiode (artikkel III). Studien er den første som har gjennomført screening for atrieflimmer blant 65-åringer, og vi fant ca. 1% udiagnostisert atrieflimmer i denne aldersgruppen.

Disputasen er offentlig, og åpen for alle interesserte. Arrangementet foregår 21. mars i Gamle festsal, i universitets lokaler på Karl Johans gate (sentrum). Først avholdes en prøveforelesning over et oppgitt tema (oppgis 14 dager før) kl. 10.15 – 11.15. Deretter er det en pause før selve disputasen starter kl. 13.15 (varighet ca. 2,5 – 3 timer).

Trygve Berge har mottatt doktorgradsstipend fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Nasjonalforeningen_hovedlogo

MR-undersøkelse av hjertet

Noen deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 forespørres nå om å delta i en tilleggsundersøkelse med MR (Magnetisk Resonanstomografi) av hjertet. MR-maskinen bruker en kombinasjon av et magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av hjertet.

Hensikten med MR-undersøkelsen er å undersøke hvilken betydning spesielle risikofaktorer og forandringer i hjertet har for utvikling av hjertesykdom.

Alle deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 har tidligere i studien blitt undersøkt med ultralyd av hjertet. De som gjennomgår MR-undersøkelse av hjertet, vil også få utført ny ultralydundersøkelse av hjertet og blodprøver noen dager i forkant av MR-undersøkelsen.

Høy forekomst av atrieflimmer (hjerteflimmer) i Akershus hjerteundersøkelse 1950

Vi vet ikke sikkert hvor mange som har atrieflimmer i Norge. Nå viser tall fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 at 1 av 20 nordmenn i midten av 60-årene har sykdommen.

Atrieflimmer (ofte kalt hjerteflimmer på folkemunne) er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen, og rammer særlig den eldre delen av befolkningen, etter 60-65-årsalderen. På tross av mye forskning, vet vi ikke sikkert hvor mange som har atrieflimmer – men anslag tyder på at minst 100 000 nordmenn har sykdommen. Atrieflimmer kan opptre med symptomer som hjertebank, tungpust og tretthet. Men hos enkelte er sykdommen helt uten symptomer. Uten riktig behandling er atrieflimmer en av de hyppigste årsakene til hjerneslag.

Totalt 3 706 kvinner og menn fra Akershus fylke, født i 1950, deltar i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Alle gjennomgikk en omfattende undersøkelse der tidligere sykehistorie ble kartlagt, og det ble bl.a. målt blodtrykk og utført EKG (registrering av hjerterytmen).

Forekomst av atrieflimmer, men også andre hjerte- og karsykdommer, ble nylig publisert i det britiske medisinske tidsskriftet BMJ Open. Hovedfunnet som ble presentert var at 4,5 % av befolkningen hadde atrieflimmer.

– Dette er et relativt høyt tall, sammenlignet med andre studier. I tillegg vet vi at en betydelig andel av atrieflimmer, kanskje 1 av 3 tilfeller, er uoppdaget, forteller førsteforfatter Trygve Berge, lege og stipendiat ved Bærum sykehus. – Tross en høy forekomst, var de aller fleste tilfellene i vår studie kjent fra før, noe som understreker at en enkel EKG-undersøkelse oftest ikke er tilstrekkelig for å oppdage anfallsvis og ukjent atrieflimmer.

Det er for tidlig å si noe sikkert om årsakene til atrieflimmer i denne studien, men vi observerer at en stor andel av de som har atrieflimmer har høyt blodtrykk eller overvekt. Mens 2 av 10 i hele befolkningen hadde alvorlig overvekt (BMI ≥30), var dette tallet 4 av 10 blant de med atrieflimmer. Et stort flertall hadde også forhøyet blodtrykk eller ble behandlet for dette. På befolkningsnivå er høyt blodtrykk og overvekt de viktigste risikofaktorene for atrieflimmer som det og er mulig å forebygge.

Forekomst av annen hjerte- og karsykdom, slik som hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes, samt risikofaktorer for hjertesykdom slik som røyking og høyt kolesterol, presenteres også i artikkelen. Denne beskrivelsen av hele studiepopulasjonen utgjør et viktig grunnlag for videre analyser og oppfølging i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Berge_profil-1-liten
Lege og stipendiat Trygve Berge

Det store flertallet av nordmenn i midten av 60-årene har relativt god helse. Likevel er dette en aldersgruppe der flere rammes av hjerte- og karsykdom i årene som kommer. Et viktig mål med Akershus hjerteundersøkelse 1950 er å bidra til å identifisere risikofaktorer og markører (f.eks. ved en blodprøve) som kan bidra til bedre forebygging og behandling, både av atrieflimmer og annen hjertesykdom, i fremtiden.

Lege og stipendiat Trygve Berge ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, er førsteforfatter på artikkelen, som er skrevet i samarbeid med 13 medforfattere fra Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.

 

9 av 10 har åreforkalkning i halspulsårene

I Akershus hjerteundersøkelse 1950 ble det utført ultralydundersøkelse av pulsårene på halsen. Hele 87 % av alle som ble undersøkt hadde synlig åreforkalkning i halspulsårene, selv om de aller fleste kun hadde små forandringer. Så høy forekomst av åreforkalkning er ikke påvist i tidligere studier av denne aldersgruppen, og det kan skyldes at ultralydapparatene er blitt bedre. Dette er viktig kunnskap for helsepersonell som gjør ultralydundersøkelse av halspulsårene.  

Åreforkalkning (aterosklerose) er en tilstand hvor en blanding av kalk, betennelsesceller, fett og kolesterol avleires på innsiden av blodårene. Prosessen starter i tidlig voksenalder, først som en lett fortykkelse av åreveggen, som hos enkelte utvikler seg videre til en åreforkalkning. Åreforkalkning er en vanlig underliggende årsak til hjerte-karsykdom.

Forekomsten av åreforkalkning kan undersøkes med ultralyd av blodårene på halsen. Tilstedeværelse og eventuelt mengden av åreforkalkning kan brukes som et mål på risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom senere i livet.

Alle kvinner og menn født i 1950 og bosatt i Akershus ble invitert til å delta i Akershus hjerteundersøkelse 1950, der ultralyd av pulsårene på halsen var en del av undersøkelsen. Resultatene viser at 9 av 10 av deltakerne har synlig åreforkalking på halspulsårene sine. Forekomsten er langt høyere enn noen gang tidligere publisert i denne aldersgruppen.

De som hadde mest åreforkalkning hadde som regel også andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, slik som høyt blodtrykk, røyking, høyt kolesterol eller sukkersyke.

Den høye forekomsten av åreforkalkning som vi fant kan skyldes at vi har brukt moderne og avanserte ultralydapparater, som gjør at man ser små forandringer i blodårene som man ikke så med eldre ultralydapparater.

Håkon Ihle Hansen portrett 500x700
Lege og doktorgradsstipendiat Håkon Ihle-Hansen

Resultatene av studien er viktige, fordi de beskriver forekomst av åreforkalkning i blodårene på halsen hos et helt årskull i befolkningen. Helsepersonell som gjør ultralydundersøkelser av blodårene på halsen må nå vite om og ta hensyn til at de aller fleste i denne aldersgruppen har noe åreforkalkning.

Lege og doktorgradsstipendiat Håkon Ihle-Hansen ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, er førsteforfatter av artikkelen om åreforkalkning i halspulsårene. Artikkelen er skrevet i samarbeid med 11 medforfattere fra Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus, og ble nylig publisert i det anerkjente vitenskapelige medisinske tidsskriftet Journal of the American Heart Association (JAHA).

 

Sikker lagring av forskningsdata i ACE 1950

Alle opplysninger som er samlet inn i Akershus hjerteundersøkelse 1950 behandles uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger.

For å sikre høy grad av sikkerhet omkring innsamlede forskningsdata har vi valgt å lagre disse hos TSD (Tjeneste for Sensitive Data).

TSD kan brukes av forskere både ved Bærum sykehus og ved Akershus universitetssykehus, og har svært høy sikkerhet omkring lagring og behandling av forskningsdata.

Systemet tillater detaljert tilgangsstyring, både av hvem som får tilgang og hvilke data den enkelte forsker skal ha tilgang til.

God Jul og Godt Nytt År!

Forskerne ved Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus som driver Akershus hjerteundersøkelse 1950, vil med dette ønske alle våre studiedeltakere en riktig god jul og et godt nytt år!

Det siste året har de første resultatene fra studien blitt publisert i internasjonale tidsskrifter (se egne saker her og her). Mange flere resultater vil komme i 2018.

Nå på slutten av året har vi også fått positiv omtale gjennom en større sak i Aftenposten 18.11.17, der en av våre ACE 1950 studiedeltakere og stipendiat Trygve Berge ble intervjuet.

Saken ble fulgt opp av NRK radio, og innslaget kan høres her. (Trykk direkte på «play» etter å ha trykket på lenken, så skal du komme rett til innslaget)

Vi vil sende ut et nyhetsbrev til alle deltakere i løpet av 2018. I mellomtiden oppfordrer vi også til å følge med på denne nettsiden (www.ace1950.no) – der vi også vil legge ut jevnlige oppdateringer, blant annet når nye resultater blir publisert.

Screening for atrieflimmer

Vi vet ikke sikkert hvor mange som har atrieflimmer i Norge, men minst 100 000 har en kjent diagnose. I tillegg kan så mange som 50 000 ha atrieflimmer uten å vite om det.

Hjerneslag er en fryktet konsekvens av atrieflimmer, og hvert år er det mange som får hjerneslag fordi de har atrieflimmer uten å vite om det. Det forskes derfor mye på metoder som kan avdekke atrieflimmer på et tidlig tidspunkt, slik at de som trenger det kan få blodfortynnende medisin for å forhindre hjerneslag.

I Akershus hjerteundersøkelse 1950 ble ca. 1 500 deltakere som også hadde høyt blodtrykk, diabetes eller annen hjertesykdom, undersøkt med et såkalt «tommel-EKG», i et forsøk på å avdekke ukjent atrieflimmer.

TommelEKG_illustrasjon_liten
«Tommel-EKG»

«Tommel-EKG»-apparatet er litt større enn en mobiltelefon, og hjerterytmen kan enkelt registreres ved hjelp av tomlene. Alle ble spurt om å registrere hjerterytmen sin morgen og kveld i 2 uker, og ellers dersom de hadde hjertebank eller andre symptomer.

Resultatene fra denne screening-undersøkelsen ble nylig publisert i det anerkjente europeiske hjertetidsskriftet Europace, og viste at ca. 1 % i denne gruppen hadde ukjent atrieflimmer.

Basert på dagens kunnskap er det fornuftig å anbefale alle over 65 år å lære seg å kjenne på sin egen puls, eller få undersøkt hjerterytmen sin hos lege. Er pulsen ujevn, kan man gå videre med en EKG-undersøkelse, enten hjemme over tid, eller ved en enkel undersøkelse hos lege.

Berge_profil-1-liten
Lege og stipendiat Trygve Berge

Resultatene fra studien kan tyde på at gevinsten av screening er noe lavere enn det som er funnet i lignende studier i andre land. For den enkelte som får oppdaget atrieflimmer kan imidlertid gevinsten være stor. Pågående studier i andre land vil i nærmeste framtid kunne svare på om slik screening faktisk bidrar til å redusere forekomsten av hjerneslag.

Lege og stipendiat Trygve Berge ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, er førsteforfatter på artikkelen om screening for atrieflimmer. Artikkelen er skrevet i samarbeid med 10 medforfattere fra Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.