Viktige nye funn når det gjelder volum av hjertets venstre forkammer

Peter 2997
Lege og PhD-stipendiat Peter Selmer Rønningen

Lege og PhD-stipendiat Peter Selmer Rønningen ved Bærum sykehus og medarbeidere har analysert volumet av venstre forkammer i hjertets forskjellige faser i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Resultatene gir viktig ny viten om hva som er normale volumer i den generelle befolkning i 63-65-års alder. 

Hjertets venstre forkammer har tre funksjoner, å ta i mot og samle blod under hjertets pumpefase, å lede blod under hjertets fylningsfase, samt å bidra med ytterligere fylning av hjertet ved å trekke seg sammen mot slutten av hjertets fylningsfase. I de forskjellige faser vil venstre forkammer ha forskjellig størrelse.

Størrelsen til venstre forkammer er vist i flere studier å være en viktig markør med tanke på fremtidig helse. Forskjellige individer vil imidlertid ha ulik størrelse på sitt venstre forkammer, avhengig av flere faktorer, blant annet kroppsstørrelse. Det er anbefalt å måle volumet av venstre forkammer ved ultralydundersøkelse av hjertet. For å vite hva som er et normalt volum av venstre forkammer er det nødvendig med målinger hos mange mennesker i forskjellige befolkninger.

I Akershus hjerteundersøkelse 1950 ble det utført ultralydundersøkelse av hjertet til alle 3706 deltagere. Blant flere andre parametere ble volumet av venstre forkammer målt. Målingene ble gjort ved to tidspunkt i hjertesyklus, når venstre forkammer hadde sitt maksimale og sitt minimale volum.

Ut i fra målene på venstre forkammers volum kunne vi estimere normale verdier. Vi fant verdier som var noe høyere enn den anbefalte grensen for normalt, men likt som er funnet i nyere store befolkningsundersøkelser og dette styrker våre funn. Vi fant imidlertid også kjønnsforskjeller, menn hadde signifikant større venstre forkammer enn kvinner. Dette har ikke vært sett i tidligere studier, kan hende fordi deltagere i tidligere studier har vært vesentlig yngre.

Funnene kan bidra til å definere mer korrekte normalverdier for volumet av venstre forkammer, og tyder blant annet på at man bør ta hensyn til kjønn når det gjelder vurderingen av venstre forkammers volum.

Resultatene ble publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet European Heart Journal – Cardiovascular Imaging.

Hjertets sammentrekningsmønster undersøkt med ny metode

Bilde Erika
Lege og PhD-stipendiat Erika Nerdrum Aagaard

Lege og PhD-stipendiat Erika Nerdrum Aagaard ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har benyttet en ny metode til å undersøke hvordan forskjellige deler av hjertemuskelen trekker seg sammen. Metoden, der man måler såkalt mekanisk dispersjon, ble brukt på ultralydbildene av hjertet som ble tatt opp i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

I et friskt hjerte vil vanligvis de forskjellige deler av hjertets venstre hovedkammer trekke seg sammen samtidig (synkront). Hvis hjertemuskelen har fått en skade, for eksempel på grunn av et hjerteinfarkt, vil den delen av hjertemuskelen som er skadet kunne trekke seg langsommere sammen enn den friske delen. Dette gjør at forskjellige deler av hjertemuskelen trekker seg sammen med forskjellig hastighet (asynkront). Mekanisk dispersjon er en metode hvor man måler hvor lang tid de ulike delene av hjertets venstre hovedkammer bruker på å trekke seg sammen, og man måler så hvor synkront eller asynkront dette skjer. Høy mekanisk dispersjon betyr at hjertemuskelen trekker seg sammen asynkront.

Tidligere studier hos pasienter med hjertesykdom har vist en sammenheng mellom høy mekanisk dispersjon (asynkron sammentrekning) og risiko for visse typer hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød. Man tror derfor at forhøyet mekanisk dispersjon kan forutsi hvem som er utsatt for å få hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød blant hjertesyke pasienter.

Det er imidlertid lite kunnskap om mekanisk dispersjon i en generell befolkning. Vi ønsket derfor å undersøke mekanisk dispersjon i ultralydbilder fra deltagerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950, og se om vi fant en sammenheng mellom risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og forhøyet mekanisk dispersjon.

Av de 3706 personene som ble grundig undersøkt i Akershus hjerteundersøkelse 1950 mellom 2012-2015, har vi gode nok ultralydbilder for analyser av mekanisk dispersjon hos 2529 deltagere.

Da vi delte studiebefolkningen i to like store grupper etter lav eller høy mekanisk dispersjon, fant vi flere personer med tidligere hjerteinfarkt, forhøyet blodtrykk, sukkersyke og overvekt i gruppen med høy mekanisk dispersjon. I en analyse der vi justerte for andre faktorer, fant vi sammenheng mellom tidligere hjerteinfarkt og forhøyet blodtrykk og økt mekanisk dispersjon. I denne analysen fant vi ingen sammenheng mellom sukkersyke eller overvekt og mekanisk dispersjon.

Sammenhengen mellom tidligere hjerteinfarkt og forhøyet blodtrykk og økt mekanisk dispersjon, kan tyde på at personer med disse tilstander er mer utsatt for visse typer hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød. Det er imidlertid nødvendig med flere studier for å se om økt mekanisk dispersjon i en generell befolkning kan forutsi slike hendelser.

Resultatene fra undersøkelsen er publisert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet European Heart Journal – Cardiovascular Imaging.

Ny doktoravhandling og disputas fra ACE 1950 studien

190826 Håkon disputas
Fra Håkon Ihle-Hansen’s disputas i Gamle Festsal, Universitetet i Oslo. Fra venstre leder av bedømmelseskomiteen Frank Becker, biveileder Hege Ihle-Hansen, hovedveileder Arnljot Tveit, doktorand Håkon Ihle-Hansen, disputasleder Per Morten Sandset, førsteopponent Ellisiv B. Mathiesen, andreopponent Per Wester, og biveilederne Bente Thommessen og Ole Morten Rønning.

Mandag 26. august 2019 forsvarte Håkon Ihle-Hansen fra forskningsavdelingen, Bærum sykehus, sin avhandling «Cognitive function and carotid atherosclerosis in 63–65-year-old men and women from the general population – Data from the Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 Study» for graden PhD (Philosophiae Doctor). Disputasen ble holdt i Gamle Festsal, Universitetet i Oslo.

Avhandlingen er i sin helhet basert på resultater fra Akershus hjerteundersøkelse 1950, der Ihle-Hansen har undersøkt 1) kognitiv funksjon blant deltagerne i studien, målt ved såkalt MoCA test, 2) forekomst av åreforkalkning i halspulsårene, og 3) sammenhengen mellom forekomst av åreforkalkning i halspulsårene og kognitiv funksjon.

Under disputasen ble doktoranden utfordret av første-opponent, professor Ellisiv B. Mathiesen fra UiT Norges Arktiske universitet, og andreopponent, professor Per Wester fra universitetet i Umeå, Sverige, som begge er internasjonale kapasiteter på området. Begge uttrykte at Ihle-Hansen hadde gjort et meget solid arbeid, og gjort viktige funn.

Tidligere samme dag holdt Ihle-Hansen sin prøveforelesning med oppgitt emne «Mass screening for untreated atrial fibrillation – is it worthwhile?», der han også trakk fram resultater fra Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Håkon Ihle-Hansen har mottatt doktorgradsstipend fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Nasjonalforeningen_hovedlogo

Blodtrykk ved 40 års alder er forbundet med påleiringer i halskarene ved 64-års alder

Lege og forsker Thea Vigen ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom blodtrykk, målt ved 40 års alder, og mengden påleiringer i halskarene til deltakerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950. De fant at høyere blodtrykksverdier var forbundet med større mengder påleiringer i halskarene. Funnet understreker viktigheten av å ha fokus på blodtrykk allerede i yngre alder.

Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og kar sykdom, og aterosklerose (påleiringer i åreveggene) er blant de hyppigste årsakene til både hjerneslag og hjerteinfarkt.

Når vi måler blodtrykk måler vi det trykket blodet utøver mot blodåreveggen avhengig av hjertesyklusen, uttrykt i mmHg. «Overtrykket» er det vi måler når hjertet trekker seg sammen, og «undertrykket» er det vi måler når hjertet hviler. Normalt blodtrykk er definert som overtrykk på ≤ 120 , og et undertrykk på ≤ 80. Høyt blodtrykk, eller hypertensjon, er definert som et overtrykk på ≥ 140, og/ eller et undertrykk på ≥ 90. Man vet at også lavere blodtrykksverdier enn dette er uheldig, men denne grensen er satt fordi man vet at ved så høye verdier er fordelene med behandling større enn ulempene ved selve behandlingen.

Det forskerne ønsket å se på i denne studien var hvorvidt blodtrykket, målt ved en anledning ved 40 års alder, kunne ha noe å si for mengden påleiringer i halspulsårene 23 år senere.

I alt 3706 personer deltok i Akershus hjerteundersøkelse (ACE) 1950 studien, i perioden 2012-2015. Her gikk de igjennom en utførlig undersøkelse, som blant annet omfattet ultralydundersøkelse av halskarene. Blant alle deltakerne var det 2733 (74 %) som i begynnelsen av 90-tallet også takket ja til å være med i et forskningsprosjekt ved navn «40-åringsundersøkelsene». Dette var en landsomfattende undersøkelse med fokus på hjerte-kar sykdommer og risikofaktorer for disse. Her ble det blant annet gjort målinger av blodtrykket. Dataene fra disse to studiene ble så koblet sammen.

Det vi fant ved å dele studiepopulasjonen i fire like store grupper, etter mengden påleiringer i halskarene, var at både overtrykket og undertrykket ved 40 års alder økte med økende mengde påleiringer. I den gruppen med mest påleiringer var det 32 % som hadde hypertensjon, og 18 % som hadde et normalt blodtrykk. I gruppen med minst påleiringer i halskarene var det derimot kun 14,5 % som hadde hypertensjon, mens hele 33 % hadde normalt blodtrykk.

Studien understreker viktigheten av å ha fokus på blodtrykk allerede i yngre alder.

Resultatene er publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Journal of Hypertension.

Omega-3 og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom i Akershus hjerteundersøkelse 1950

190613 Anupam Chandra 700
Lege og forsker Anupam Chandra

Lege og forsker Anupam Chandra ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt nivåer av omega-3 fettsyrer i blodprøver fra deltagerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950. De fant gunstige sammenhenger mellom omega-3 og risikofaktorer for hjerte og karsykdommer. Funnene understreker viktigheten av sunt kosthold, spesielt inntak av fet fisk.

Omega-3 er en gruppe essensielle fettsyrer, det vil si at de dannes i kroppen i svært liten grad og må tilføres i kosten. Hovedkildene for disse fettsyrene er fet fisk og annen sjømat. Studier har vist gunstig effekt av omega-3 på fettstoffer i blodet og betennelsesprosesser i kroppen, og et høyt inntak av omega-3 har vært forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom og død i store befolkningsstudier.

Over de siste tiårene har inntaket av fet fisk i Norge gått ned til fordel for et mer usunt kosthold, noe som kan medføre at man vil miste de helsegunstige effektene av omega-3. Med denne studien ønsket forskerne å kartlegge hvordan dagens inntak av omega-3 påvirker helsen i forhold til hjerte- og karsykdommer.

Totalt 3706 deltagere gjennomgikk omfattende undersøkelser og avga blodprøver i Akershus hjerteundersøkelse 1950 i perioden 2013-2015. Omega-3 ble analysert i blodprøver fra samtlige deltakere, og analysene ble utført ved Aalborg universtitetssykehus i Danmark, som er blant de fremste i verden på slike analyser.

Høyt nivå av omega-3 i blodet var forbundet med gunstigere verdier av fett i blodet, lavere fastende blodsukker, lavere kroppsmasse, bedre nyrefunksjon og lavere nivåer av betennelsesmarkører. Man fant altså gunstige sammenhenger mellom omega-3 og flere risikofaktorer for hjerte og karsykdommer.

Funnene tyder på at omega-3 har en positiv effekt på helsen, og bør stimulere til økt inntak av fet fisk. Det vil bli forsket videre på omega-3 i Akershus hjerteundersøkelse 1950 for å skaffe mer kunnskap om dette.

Resultatene er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Nutrition.

Brukerpanel i ACE 1950

Akershus hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950) har etablert et eget «Brukerpanel». Hensikten med brukerpanelet er å få fram brukernes perspektiv i prosjektet, og gi råd til og være diskusjonspartner for styringskomiteen i den videre planleggingen og gjennomføringen av studien. Brukerpanelet kan også selv fremme saker overfor styringskomiteen.

Brukerpanelet hadde første møte med representanter for styringskomiteen 31. januar 2019 på Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, og vil møtes 1-2 ganger pr. år.

Brukerpanelet har følgende sammensetning:

  • 4 deltakere i studien
    • Grethe Gjester og Morten Solli (deltakere ved Bærum sykehus),
    • Bjarne Fredriksen og Ragnhild Hansen (deltakere ved Akershus universitetssykehus)
  • 2 fastleger
    • Axel Einar Mathisen (fra Bærum sykehus’ nedslagsfelt)
    • Morten Glasø (Akershus universitetssykehus’ nedslagsfelt)
  • 2 representanter for pasient-/brukerorganisasjoner
    • Øivind Kristensen (Nasjonalforeningen for folkehelsen)
    • Helge Istad (LHL; Landsforeningen for hjerte- og lungesyke).

 

Første doktoravhandling fra ACE 1950-studien

Trygve 2783Lege og stipendiat Trygve Berge skal forsvare sin doktoravhandling med disputas 21. mars 2019 i Oslo. Forekomst av kjent og ukjent atrieflimmer er hovedtemaet i den første doktoravhandlingen som utgår fra Akershus hjerteundersøkelse (ACE) 1950-studien.

Trygve Berge har vært lege og doktorgradsstipendiat i studien siden den startet, og også fungert som prosjektkoordinator i studien. Han skal nå forsvare sin avhandling for graden PhD (Philosophiae Doctor) ved Universitetet i Oslo torsdag 21. mars.

I hans avhandling presenteres først ideen bak ACE 1950-studien og hvordan den skulle gjennomføres (artikkel I). Videre presenteres data på forekomst av kjent atrieflimmer, risikofaktorer og annen hjerte- og karsykdom blant de 3 706 deltakerne i studien (artikkel II). Forekomsten av atrieflimmer var 4,5%, høyere enn tidligere rapportert i denne aldersgruppen, og høyere hos menn enn kvinner. Atrieflimmer var assosiert med overvekt, kroppshøyde, høyt blodtrykk og annen hjerte- og karsykdom.

Ca. 1 500 av deltakerne i ACE 1950-studien deltok også i en screening for ukjent atrieflimmer. I denne studien brukte vi et håndholdt EKG-apparat (‘tommel-EKG’), der deltakerne utførte gjentatte målinger av hjerterytmen over en 2-ukersperiode (artikkel III). Studien er den første som har gjennomført screening for atrieflimmer blant 65-åringer, og vi fant ca. 1% udiagnostisert atrieflimmer i denne aldersgruppen.

Disputasen er offentlig, og åpen for alle interesserte. Arrangementet foregår 21. mars i Gamle festsal, i universitets lokaler på Karl Johans gate (sentrum). Først avholdes en prøveforelesning om atrieflimmer og fysisk trening kl. 10.15 – 11.15. Deretter er det en pause før selve disputasen starter kl. 13.15 (varighet ca. 2,5 – 3 timer). Begge deler foregår på norsk.

Trygve Berge har mottatt doktorgradsstipend fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Nasjonalforeningen_hovedlogo