Totalt 3706 deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 gjennomgikk en omfattende helseundersøkelse ved Bærum sykehus eller Akershus universitetssykehus i perioden 2012-2015. Det startes nå en oppfølgingsundersøkelse av alle deltakere, og de første vil motta invitasjon i løpet av våren 2023.

Akershus hjerteundersøkelse 1950 (på engelsk Akershus Cardiac Examination 1950 Study, forkortet ACE 1950) er en forskningsstudie der vi undersøker forekomst av atrieflimmer og andre hjerte-/karsykdommer hos personer født i 1950. I tillegg undersøker vi nær beslektede tilstander som diabetes, lungesykdom, nyresykdom og andre risikofaktorer for hjerte-/karsykdom. Vi undersøker også om spesielle hjerteundersøkelser eller blodprøver kan forutsi hvem som senere utvikler disse tilstander. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.

De første undersøkelsene i ACE 1950 studien ble gjennomført i perioden 2012-2015, og oppfølgingsundersøkelsene begynner i 2023. Det betyr at det har gått ca. 10 år fra den første omfattende undersøkelsen til oppfølgingsundersøkelsen.

Hva innebærer oppfølgingsundersøkelsen?

Før besøket på sykehuset vil deltagerne bli bedt om å svare på elektroniske spørreskjemaer om sin helse (bl.a. tidligere sykdommer, medisinbruk, fysisk aktivitetsnivå, kosthold og livskvalitet). Det er også anledning til å besvare disse skjemaene på papir for de som ønsker det.

Undersøkelsene på sykehuset tar ca. 2 timer, og omfatter:

• Måling av høyde, vekt, blodtrykk, gripestyrke og vurdering av funksjonsnivå.

• Elektrokardiogram (EKG).

• Ultralydundersøkelse av hjertet, som måler hjertets størrelse og funksjon.

• Blodprøvetaking. Noen av blodprøvene er vanlige rutineprøver som vil bli analysert ved sykehusets laboratorium kort etter tapping. Det meste av blodet vil bli frosset ned i biobank ved -80 °C og tint opp på et senere tidspunkt for å gjennomgå spesialanalyser, der vi måler stoffer som eventuelt kan ha betydning for utvikling av atrieflimmer, annen hjerte-/karsykdom eller nær beslektede tilstander som diabetes, lungesykdom eller nyresykdom.

• Deltagerne vil også bli forespurt om å gjennomføre en test av hukommelse og evne til problemløsning. Deltagerne kan delta i resten av prosjektet selv om de velger å avstå fra denne testen.

• De som er med i delstudien «MR av hjernen» kan også bli forespurt om å gjøre ultralyd av blodårene på halsen.

Resultater av spørreskjemaene som deltagerne besvarer og de nye undersøkelsene vil bli sammenlignet med det vi fant for 10 år siden, og vil kunne gi verdifull kunnskap om hvordan helsen utvikler seg over tid.

I første omgang vil deltagere ved Bærum sykehus motta invitasjon, og de som tilhører Akershus universitetssykehus vil bli invitert noe senere. Vi regner med at det vil ta 2-3 år å undersøke alle.

Forskerne Peter Selmer Rønningen og Magnus Nakrem Lyngbakken og andre medarbeidere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 har undersøkt verdien av hjerteultralyd og hjertespesifikke biomarkører målt i blodet til å forutsi hvem som kommer til å få atrieflimmer. Forskerne undersøkte målinger av venstre forkammer med hjerteultralyd samt to etablerte og en nyere biomarkør. De analyserte sammenhengen mellom disse markørene og nyoppstått atrieflimmer i oppfølgingstiden etter den første undersøkelsen av Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Atrieflimmer er utbredt og forekomsten øker etter fylte 60 år. Sykdommen kan forebygges ved å behandle risikofaktorer som høyt blodtrykk. Atrieflimmer kan øke risikoen for hjerneslag, men en del oppdager ikke sykdommen fordi de ikke har symptomer. Derfor er det viktig å utvikle nye metoder for å vurdere risiko for å utvikle atrieflimmer i fremtiden.

Etter den første undersøkelsen i Akershus hjerteundersøkelse 1950 har 3,5% av deltagerne utviklet atrieflimmer. Forskerne fant at hjerteultralyd av venstre forkammer samt de to etablerte biomarkørene hjertespesifikk troponin T og NT-proBNP hadde sterk sammenheng med økt risiko for utvikling av atrieflimmer. Sammenhengene var til stede uavhengig av andre risikofaktorer for atrieflimmer slik som alder, kjønn og etablert hjertesykdom. Den nyere blodprøven GDF-15 var derimot ikke forbundet med økt risiko for atrieflimmer.

Denne studien bidrar med kunnskap om bruken av hjerteultralyd og biomarkører målt i blodet til å forutsi hvem som kommer til å få atrieflimmer i fremtiden. Resultatene er publisert i det internasjonale medisinske tidsskriftet Heart.

Lege og postdoktor Magnus Nakrem Lyngbakken ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom blodtrykk målt ved 19-års alder, 40-års alder og 63-års alder og hjertets størrelse og funksjon. Forskerne undersøkte også sammenhengen mellom blodtrykk og risiko for å utvikle hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og død forårsaket av hjerte- og karsykdom. Studiedeltakere som hadde høyere blodtrykk målt ved flere anledning hadde større hjerter, dårligere pumpefunksjon i hjertet og forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.

En stor del av deltakerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950 var også med i en befolkningsundersøkelse gjennomført på 1990-tallet, kalt 40-årsundersøkelsene. For en andel av mennene i Akershus hjerteundersøkelse 1950 foreligger det også informasjon fra sesjon gjennomført i 19-års alder.

Forstørret venstre hovedkammer i hjertet kan være et forstadium til utvikling av hjertesvikt, og er en selvstendig risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom. Forhøyet blodtrykk er en risikofaktor for både forstørret venstre hovedkammer og utvikling av hjerte- og karsykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag. I denne studien ønsket forskerne å undersøke sammenhengen mellom blodtrykk over flere år og risiko for hjerteskade og utvikling av hjerte- og karsykdom. Blodtrykk over tid ble utregnet som et gjennomsnitt av blodtrykksmålinger ved 19-års alder, 40-års alder og 63-års alder, justert for tiden mellom målingene. I denne studien ekskluderte vi studiedeltakere med etablert hjerte- og karsykdom, da vi ønsket å undersøke sammenhenger hos mennesker som var uten kjent hjerte- og karsykdom.

Blodtrykk over tid var sterkt forbundet med størrelsen og funksjonen til venstre hovedkammer målt i midten av sekstiårene. Denne sammehengen var sterkere enn den man fant mellom blodtrykk målt ved et enkelt tidspunkt, enten ved 19-års alder, 40-års alder eller 63-års alder. Sammenhengene var uavhengig av etablerte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, slik som diabetes, tobakksrøyking og kroppsmasseindeks.

Forskerne fant tilsvarende sammenhenger mellom blodtrykk over tid og risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Også her viste det seg at blodtrykk over tid var sterkere forbundet med risiko for hjerte- og karsykdom enn enkeltmålinger av blodtrykk eksempelvis ved 63-års alder.

Denne studien har bidratt med ny kunnskap om farene forbundet med høyt blodtrykk over tid. Funnene fra studien tyder på at høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom, men at denne risikoen er særdeles høy hvis man har hatt høyt blodtrykk over tid, helt fra de sene ungdomsårene. Studien tyder på at god blodtrykksbehandling er viktig også hos unge mennesker med forhøyet blodtrykk, særlig med tanke på forebygging av hjerte- og karsykdom.

Resultatene fra studien er publisert det internasjonale medisinske tidsskriftet European Journal of Clinical Investigation. Tidsskriftet har også gitt artikkelen spesiell oppmerksomhet i form av redaksjonell omtale.

Torsdag 22. september 2022 forsvarte lege Thea Vigen fra Akershus universitetssykehus sin avhandling Carotid atherosclerosis; Prevalence and relation with blood pressure and intracerebral blood flow velocities for graden PhD (Philosophiae Doctor). Disputasen ble holdt i store auditorium, Akershus universitetssykehus.

Avhandlingen er i sin helhet basert på resultater fra Akershus hjerteundersøkelse 1950, der Vigen har undersøkt 1) sammenhengen mellom blodtrykk i 40-års alderen og forkalkninger i halspulsårene i 63-65-årsalderen, 2) sammenhengen mellom forkalkning i halspulsårene og blodstrøm i den midtre hjernepulsåren målt ved såkalt transkraniell ultralyd, og 3) forekomst av åreforkalkning i halspulsårene blant deltagerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Under disputasen ble doktoranden utfordret av førsteopponent, professor Ellisiv B. Mathiesen fra UiT Norges Arktiske universitet, og andreopponent, professor Erik Lundström fra Uppsala universitet, Sverige, som begge er internasjonale kapasiteter på området. Begge uttrykte at Thea Vigen hadde gjort et meget solid arbeid, og gjort viktige funn.

Tidligere samme dag holdt Vigen sin prøveforelesning med oppgitt emne «Spontaneous intracerebral hemorrage: acute management of blood pressure, anticoagulant-related hemorrhage and do-not-resuscitate orders». Hun fikk honnør av bedømmelseskomiteen for en meget god prøveforelesning.

Lege og doktorgradsstipendiat Peter Selmer Rønningen ved Bærum sykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom blodtrykk tidlig i 40-årene og størrelsen på hjertets venstre forkammer 24 år senere. Forskerne viste at jo høyere blodtrykket var tidlig i 40-årene, jo større ble venstre forkammer i 60-årene.

Studien ble utført som del av Akershus hjerteundersøkelse 1950 der 74% av deltagerne også hadde deltatt i en befolkningsundersøkelse gjennomført på 1990-tallet, kalt 40-årsundersøkelsene.

Forstørret venstre forkammer innebærer økt risiko for fremtidig hjerte-/karsykdom, og derfor er det viktig å finne ut av hvilke faktorer som øker størrelsen på hjertets venstre forkammer. Det er kjent at blodtrykket kan være en slik faktor, men det er usikkert hvor tidlig og ved hvilket blodtrykk prosessen starter.

Forskerne fant sammenhenger mellom blodtrykket tidlig i 40-årene og størrelsen på venstre forkammer 24 år senere. Sammenhengene var uavhengig av andre risikofaktorer for sykdom ved 40-årsundersøkelsene. Det så ut til at risikoen for å utvikle et forstørret venstre forkammer begynte allerede ved blodtrykk i øvre normalområde.

Disse funnene indikerer at økt blodtrykk er en viktig faktor for økning av størrelsen på hjertets venstre forkammer, at prosessen er i gang allerede tidlig i 40-årene og selv ved et lett forhøyet blodtrykk.

Resultatene er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Heart Association.

Mange har kols uten å vite om det, til tross for tegn og symptomer på sykdommen, viser en fersk forskningsartikkel fra Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Som ledd i Akershus hjerteundersøkelse 1950 ble alle deltagere undersøkt med spirometri (undersøkelse av lungefunksjonen med pusteprøve) ved første besøk, som ble gjennomført i perioden 2013-2015. Lege og stipendiat Nina Faksvåg Caspersen ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har analysert resultatene fra undersøkelsene.

Av alle deltagerne som ble undersøkt, hadde 7,1 prosent funn forenlig med kols. Mer enn 70 prosent av de som hadde det var ikke klar over det selv. Sammenliknet med den generelle befolkningen hadde de med funn forenlig med kols mer tung pust, hoste, slim og piping fra luftveiene og luftveisinfeksjoner

Studien viser også at mange hadde fått diagnosen kols tidligere uten egentlig å ha det. Blant deltakerne som selv anga å ha kols, hadde hele 56 prosent ikke påvist kols ved spirometri. Disse «overdiagnostiserte» deltagerne var kjennetegnet av å være mer overvektige, og hadde oftere astma og søvnapne enn den generelle befolkningen.

Studien viser at presisjonen ved diagnostikk av kols kan forbedres. De som har kols kan potensielt bli bedre av behandling dersom de identifiseres. De som fikk påvist kols i Akershus hjerteundersøkelse 1950 har blitt informert om dette.

Resultatene er nylig presentert i en artikkel i det internasjonale tidsskriftet Chronic Obstructive Pulmonary Diseases: Journal of the COPD Foundation, og hele artikkelen er fritt tilgjengelig på tidsskriftets hjemmeside.

Som en del av oppfølgingen i Akershus hjerteundersøkelse 1950 bes nå alle deltakerne om å fylle ut et nettskjema med spørsmål om helse og livsstil. Deltagere på Bærum sykehus har fått tilsendt brev om dette høsten 2021 og januar 2022, mens deltagere ved Akershus universitetssykehus får brev i 2022.

Spørreskjemaet finner du her: https://nettskjema.no/a/ace1950. For å fylle ut skjemaet trenger man et syv-sifret deltagernummer, og det får man tilsendt pr. brev.

Med bakgrunn i den pågående Coronavirus-pandemien (COVID-19), har enkelte planlagte undersøkelser og delstudier i ACE 1950 blitt satt på vent. Av smittevernhensyn følger vi generelle råd om å begrense fysisk oppmøte ved sykehusene.

Hovedundersøkelsene i Akershus hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950-studien) pågikk i 2013 – 2015. Mer enn 3700 deltakere født i 1950 fra tidligere Akershus fylke valgte å bli med. Dette utgjorde 64 % av hele befolkningen i dette årskullet. Dette er en relativt høy deltakelse, også sammenlignet med andre store befolkningsstudier.

Helt siden våren 2015 har doktorgradsstipendiater og andre forskere ved Akershus universitetssykehus og Bærum sykehus jobbet med de innsamlede dataene.

Flere resultater fra ACE 1950-studien er publisert i internasjonale tidsskrifter, og flere artikler vil bli publisert framover. Fem doktorgrader fra studien er fullført i løpet av 2019-2020, og nye doktorgradsstipendiater er i gang med nye prosjekt. Du finner oversikt over vitenskapelige publikasjoner her.

Etter at den første hovedundersøkelsen ble avsluttet er følgende tilleggsundersøkelser utført:

• Ca. 40 % av studiedeltakerne fikk i 2015-2016 invitasjon til en undersøkelse med screening for atrieflimmer («hjerteflimmer»). Over 1500 deltakere fikk utdelt et apparat for hjemmemåling av hjerterytmen («tommel-EKG») over 2 uker. Hovedresultatene fra denne studien ble publisert høsten 2017, og er omtalt her: www.ace1950.no/2017/11/04/screening-for-atrieflimmer/ Nærmere 20 % av deltakerne har vært innkalt til en eller flere oppfølgende undersøkelser med ultralyd av hjertet.
• Det pågår nå en delstudie med MR-undersøkelse av hjernen, der man tar sikte på å undersøke inntil 500 deltagere. Det pågår også en delstudie med MR-undersøkelse av hjertet, som er planlagt utført på inntil 400 av deltakerne i studien. Samtidig tas også en ny ultralyd av hjertet samt blodprøver. På grunn av Covid-19, har det vært et opphold i begge disse studiene.
• I henhold til samtykket til studien, har vi i løpet av 2019 – 2020 samlet inn nasjonale registerdata fra Hjerte- og karregisteret, www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/hjertekar. Dette vil gi oss informasjon om innleggelser og kontakter deltakerne har hatt i spesialisthelsetjenesten.
• For å nyttiggjøre oss innsamlede data best mulig, trenger vi oppdatert helseinformasjon. I 2016-17 mottok alle deltakere et spørreskjema, som 84 % besvarte. Vi ber altså nå om at deltakerne fyller ut et nytt tilsvarende skjema, som gir oss oppdatert informasjon.

VIDERE PLANER

Forskergruppen tar sikte på å gjøre en ny, omfattende undersøkelse av samtlige deltakere i studien i løpet av de neste årene. Dette er imidlertid avhengig av nødvendig finansiering, og vi kan derfor ikke si akkurat når dette vil skje. Forskergruppens fokus nå er å publisere resultater fra de undersøkelsene vi allerede har gjennomført, noe som også er viktig for å skaffe forskningsmidler til nye undersøkelser.

Lege Marte Walle-Hansen er ny doktorgradsstipendiat ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus. Tittelen på hennes doktorgradsprosjekt er «Blodtrykk og hjernehelse i ACE 1950». I videoen nedenfor forteller Marte mer om hva hun forsker på.

Lege og postdoktor Peder Langeland Myhre ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom langtidsblodsukker (HbA1c) og målinger av hjertets struktur og funksjon, samt hjertespesifikke markører i blod, i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Forskerne fant sterke sammenhenger mellom høyere langtidsblodsukker og dårligere hjertefunksjon, og disse sammenhengene var sterkest i blodsukkerområdet mellom øvre normalverdi og grensen for diabetes (pre-diabetes).

Diabetes (sukkersyke) er en sterk risikofaktor for utvikling av hjertesykdom og død, og det er estimert at ca. 400 000 har diabetes i Norge. Diabetesdiagnosen baserer seg hovedsakelig på målinger av langtidsblodsukker, med grenseverdi på 6.5%. I tillegg klassifiseres pasienter med langtidsblodsukker over normalverdi (5.8%), men under 6.5%, som forstadium til diabetes. I denne studien målte vi langtidsblodsukker hos 3700 deltakere født i 1950 fra Akershus Hjerteundersøkelse 1950 og så på sammenhengen med målinger av hjertet baser på ultralyd og blodprøver.

Vi fant 6 markører for dårligere hjertehelse som var forbundet med høyere langtidsblodsukker, uavhengig av hverandre. Disse 6 markørene reflekterer dårligere hjertepumpefunksjon, dårligere fylling av hjertet, kronisk betennelse, hjerteskade og hjertestress. Sammenhengen var «S-formet», slik at det var sterkest sammenheng hos de med forstadium til diabetes.

Disse funnene indikerer at pasienter med lett forhøyet blodsukker, altså forstadium til diabetes, også har tegn på begynnende hjertesykdom. Forebyggende tiltak, inkludert livsstilsendringer og kontroll av risikofaktorer, er vesentlig for å unngå progresjon til reell hjertesykdom.

Resultatene er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Heart Association.

Lege og postdoktor Magnus Nakrem Lyngbakken ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom hjertespesifikke biomarkører målt i blod og åreforkalkning i halspulsårene i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Forskerne fant sterke sammenhenger mellom biomarkøren hjertespesifikk troponin I og begynnende åreforkalkning (aterosklerose, også kalt plakk) i de store arteriene på halsen.

Hjertespesifikke troponiner er proteiner som måles i blod og brukes daglig for å sette diagnosen akutt hjerteinfarkt. Det finnes i hovedsak to typer hjertespesifikk troponin som benyttes på norske sykehus, hjertespesifikk troponin I og hjertespesifikk troponin T. Nyere og mer sensitive målemetoder har de siste årene gjort det mulig å måle hjertespesifikke troponiner hos bortimot hele normalbefolkningen, og det viser seg at individer med lett forhøyede verdier av hjertespesifikk troponin har økt risiko for å utvikle symptomatisk hjerte- og karsykdom. Plakk i de store arteriene på halsen har også vist seg å være et forstadium til symptomatisk karsykdom, og vi ønsket derfor å undersøke sammenhengen mellom tilstedeværelsen av plakk og hjertespesifikk troponin I hos deltakere i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

I denne studien ekskluderte vi studiedeltakere med etablert hjerte- og karsykdom, da vi ønsket å undersøke sammenhenger hos mennesker som var uten kjent hjerte- og karsykdom. Studiebefolkningen ble inndelt etter nivåer av hjertespesifikk troponin I, og deltakerne med de høyeste verdiene av hjertespesifikk troponin I var hyppigere menn med diabetes mellitus, høyt blodtrykk, høyere kroppsmasseindeks og var mindre hyppig dagligrøykere. De brukte også hyppigere legemidler mot hjerte- og karsykdom. Disse resultatene samsvarer med det vi allerede vet om hjertespesifikk troponin fra andre tidligere studier.

Da vi undersøkte sammenhengen mellom hjertespesifikk troponin I og åreforkalkninger på halsen, fant vi flere interessante sammenhenger. Hjertespesifikk troponin I var særlig forbundet med mengden plakk i arteriene på halsen, og disse sammenhengene var også tilstede etter at analysene ble justert for andre faktorer som kan påvirke risiko for hjerte- og karsykdom, slik som kjønn, alder, blodtrykk, kolesterol, røyking, alkoholforbruk, diabetes og nyrefunksjon. Måling av hjertespesifikk troponin I gav også tilleggsinformasjon om risiko for åreforkalkninger på halsen når man også tok hensyn til etablerte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Forskerne undersøkte også forskjeller mellom menn og kvinner, men det var ingen åpenbare kjønnsforskjeller i sammenhengen mellom hjertespesifikk troponin I og åreforkalkninger på halsen.

Denne nye studien har bidratt med ny kunnskap om sammenhengen mellom hjertespesifikk troponin I og åreforkalkninger i en frisk normalbefolkning. Resultatene viser at måling av hjertespesifikk troponin har muligheten til å bli et verktøy for å spå om fremtidig risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.

Resultatene fra studien er publisert det internasjonale medisinske tidsskriftet Clinical Biochemistry.