ACE 1950

Vi vet ikke sikkert hvor mange som har atrieflimmer i Norge. Nå viser tall fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 at 1 av 20 nordmenn i midten av 60-årene har sykdommen.

Atrieflimmer (ofte kalt hjerteflimmer på folkemunne) er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen, og rammer særlig den eldre delen av befolkningen, etter 60-65-årsalderen. På tross av mye forskning, vet vi ikke sikkert hvor mange som har atrieflimmer – men anslag tyder på at minst 100 000 nordmenn har sykdommen. Atrieflimmer kan opptre med symptomer som hjertebank, tungpust og tretthet. Men hos enkelte er sykdommen helt uten symptomer. Uten riktig behandling er atrieflimmer en av de hyppigste årsakene til hjerneslag.

Totalt 3 706 kvinner og menn fra Akershus fylke, født i 1950, deltar i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Alle gjennomgikk en omfattende undersøkelse der tidligere sykehistorie ble kartlagt, og det ble bl.a. målt blodtrykk og utført EKG (registrering av hjerterytmen).

Forekomst av atrieflimmer, men også andre hjerte- og karsykdommer, ble nylig publisert i det britiske medisinske tidsskriftet BMJ Open. Hovedfunnet som ble presentert var at 4,5 % av befolkningen hadde atrieflimmer.

– Dette er et relativt høyt tall, sammenlignet med andre studier. I tillegg vet vi at en betydelig andel av atrieflimmer, kanskje 1 av 3 tilfeller, er uoppdaget, forteller førsteforfatter Trygve Berge, lege og stipendiat ved Bærum sykehus. – Tross en høy forekomst, var de aller fleste tilfellene i vår studie kjent fra før, noe som understreker at en enkel EKG-undersøkelse oftest ikke er tilstrekkelig for å oppdage anfallsvis og ukjent atrieflimmer.

Det er for tidlig å si noe sikkert om årsakene til atrieflimmer i denne studien, men vi observerer at en stor andel av de som har atrieflimmer har høyt blodtrykk eller overvekt. Mens 2 av 10 i hele befolkningen hadde alvorlig overvekt (BMI ≥30), var dette tallet 4 av 10 blant de med atrieflimmer. Et stort flertall hadde også forhøyet blodtrykk eller ble behandlet for dette. På befolkningsnivå er høyt blodtrykk og overvekt de viktigste risikofaktorene for atrieflimmer som det og er mulig å forebygge.

Forekomst av annen hjerte- og karsykdom, slik som hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes, samt risikofaktorer for hjertesykdom slik som røyking og høyt kolesterol, presenteres også i artikkelen. Denne beskrivelsen av hele studiepopulasjonen utgjør et viktig grunnlag for videre analyser og oppfølging i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Det store flertallet av nordmenn i midten av 60-årene har relativt god helse. Likevel er dette en aldersgruppe der flere rammes av hjerte- og karsykdom i årene som kommer. Et viktig mål med Akershus hjerteundersøkelse 1950 er å bidra til å identifisere risikofaktorer og markører (f.eks. ved en blodprøve) som kan bidra til bedre forebygging og behandling, både av atrieflimmer og annen hjertesykdom, i fremtiden.

Lege og stipendiat Trygve Berge ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, er førsteforfatter på artikkelen, som er skrevet i samarbeid med 13 medforfattere fra Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.