ACE 1950

Noen deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 som også deltok i Statens helseundersøkelser i 1990-91 vil bli forespurt om å gjøre MR (magnetisk resonans)-undersøkelse av hjernen.

Med økende alder ses forandringer i hjernen som vi i dag ikke fullt ut kjenner årsaken til. Vi vet ikke hvilken betydning faktorer som for eksempel blodtrykk, røyking, vekt og blodsukker har for utvikling av disse endringene i hjernen. Det er også uavklart i hvilken grad disse endringene kan ha sammenheng med økt risiko for sviktende hukommelse eller hjerneslag.

Hensikten med dette delprosjektet er å øke vår kunnskap om hva som er vanlige aldersforandringer i hjernen, og hvilken betydning spesielle risikofaktorer har for utvikling av slike forandringer. Økt kunnskap om disse aldersforandringene kan gi mulighet for bedre forebyggende behandling mot hukommelsesvansker og hjerneslag.

Mange av deltagerne i Akershus hjerteundersøkelse 1950 var også med i Statens Helseundersøkelser (40-åringsundersøkelsene) i 1990-91. Deltagerne fikk da blant annet målt blodtrykk, puls, høyde og vekt.

Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og Folkehelseinstituttet har nå godkjent kobling av data fra de to undersøkelsene, slik at vi kan undersøke sammenhenger mellom målinger i 1990-91 og målinger som er gjort nå i forbindelse med Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Dette gjør at vi kan få viktig ny kunnskap om betydningen av blodtrykk, puls, høyde og vekt for helsen 25 år senere.

Ca. 1500 deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 vil bli forespurt om å være med i et delprosjekt der man registrerer hjerterytmen selv med et såkalt «Tommel-EKG»-apparat.

En antar at ca. 150 000 mennesker har hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer (hjerteflimmer) i Norge i dag. Hos en tredel av disse er denne ukjent, det vil si at personen har atrieflimmer uten å vite om det.

Fordi atrieflimmer hos mange er forbundet med økt risiko for hjerneslag er det av betydning å påvise ukjent atrieflimmer, slik at en kan gi  forebyggende behandling.

Studier fra utlandet tyder på at egenregistrering av hjerterytmen med «tommel-EKG» kan avsløre mange tilfeller av ukjent atrieflimmer.

De som er med i delprosjektet får med seg et apparat med to elektroder på, der en ved å trykke tomlene mot elektrodene kan registrere hjerterytmen i 30 sekunder. Deltagerne gjør dette morgen og kveld i 2 uker, eller hvis de merker urolig hjerte. Registreringene blir sendt via mobilnettet slik at forskerne i Akershus hjerteundersøkelse kan lese av disse.