Lege og doktorgradsstipendiat Peter Selmer Rønningen ved Bærum sykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom blodtrykk tidlig i 40-årene og størrelsen på hjertets venstre forkammer 24 år senere. Forskerne viste at jo høyere blodtrykket var tidlig i 40-årene, jo større ble venstre forkammer i 60-årene.

Studien ble utført som del av Akershus hjerteundersøkelse 1950 der 74% av deltagerne også hadde deltatt i en befolkningsundersøkelse gjennomført på 1990-tallet, kalt 40-årsundersøkelsene.

Forstørret venstre forkammer innebærer økt risiko for fremtidig hjerte-/karsykdom, og derfor er det viktig å finne ut av hvilke faktorer som øker størrelsen på hjertets venstre forkammer. Det er kjent at blodtrykket kan være en slik faktor, men det er usikkert hvor tidlig og ved hvilket blodtrykk prosessen starter.

Forskerne fant sammenhenger mellom blodtrykket tidlig i 40-årene og størrelsen på venstre forkammer 24 år senere. Sammenhengene var uavhengig av andre risikofaktorer for sykdom ved 40-årsundersøkelsene. Det så ut til at risikoen for å utvikle et forstørret venstre forkammer begynte allerede ved blodtrykk i øvre normalområde.

Disse funnene indikerer at økt blodtrykk er en viktig faktor for økning av størrelsen på hjertets venstre forkammer, at prosessen er i gang allerede tidlig i 40-årene og selv ved et lett forhøyet blodtrykk.

Resultatene er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Heart Association.

Mange har kols uten å vite om det, til tross for tegn og symptomer på sykdommen, viser en fersk forskningsartikkel fra Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Som ledd i Akershus hjerteundersøkelse 1950 ble alle deltagere undersøkt med spirometri (undersøkelse av lungefunksjonen med pusteprøve) ved første besøk, som ble gjennomført i perioden 2013-2015. Lege og stipendiat Nina Faksvåg Caspersen ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har analysert resultatene fra undersøkelsene.

Av alle deltagerne som ble undersøkt, hadde 7,1 prosent funn forenlig med kols. Mer enn 70 prosent av de som hadde det var ikke klar over det selv. Sammenliknet med den generelle befolkningen hadde de med funn forenlig med kols mer tung pust, hoste, slim og piping fra luftveiene og luftveisinfeksjoner

Studien viser også at mange hadde fått diagnosen kols tidligere uten egentlig å ha det. Blant deltakerne som selv anga å ha kols, hadde hele 56 prosent ikke påvist kols ved spirometri. Disse «overdiagnostiserte» deltagerne var kjennetegnet av å være mer overvektige, og hadde oftere astma og søvnapne enn den generelle befolkningen.

Studien viser at presisjonen ved diagnostikk av kols kan forbedres. De som har kols kan potensielt bli bedre av behandling dersom de identifiseres. De som fikk påvist kols i Akershus hjerteundersøkelse 1950 har blitt informert om dette.

Resultatene er nylig presentert i en artikkel i det internasjonale tidsskriftet Chronic Obstructive Pulmonary Diseases: Journal of the COPD Foundation, og hele artikkelen er fritt tilgjengelig på tidsskriftets hjemmeside.

Som en del av oppfølgingen i Akershus hjerteundersøkelse 1950 bes nå alle deltakerne om å fylle ut et nettskjema med spørsmål om helse og livsstil. Deltagere på Bærum sykehus har fått tilsendt brev om dette høsten 2021 og januar 2022, mens deltagere ved Akershus universitetssykehus får brev i 2022.

Spørreskjemaet finner du her: https://nettskjema.no/a/ace1950. For å fylle ut skjemaet trenger man et syv-sifret deltagernummer, og det får man tilsendt pr. brev.

Med bakgrunn i den pågående Coronavirus-pandemien (COVID-19), har enkelte planlagte undersøkelser og delstudier i ACE 1950 blitt satt på vent. Av smittevernhensyn følger vi generelle råd om å begrense fysisk oppmøte ved sykehusene.

Hovedundersøkelsene i Akershus hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950-studien) pågikk i 2013 – 2015. Mer enn 3700 deltakere født i 1950 fra tidligere Akershus fylke valgte å bli med. Dette utgjorde 64 % av hele befolkningen i dette årskullet. Dette er en relativt høy deltakelse, også sammenlignet med andre store befolkningsstudier.

Helt siden våren 2015 har doktorgradsstipendiater og andre forskere ved Akershus universitetssykehus og Bærum sykehus jobbet med de innsamlede dataene.

Flere resultater fra ACE 1950-studien er publisert i internasjonale tidsskrifter, og flere artikler vil bli publisert framover. Fem doktorgrader fra studien er fullført i løpet av 2019-2020, og nye doktorgradsstipendiater er i gang med nye prosjekt. Du finner oversikt over vitenskapelige publikasjoner her.

Etter at den første hovedundersøkelsen ble avsluttet er følgende tilleggsundersøkelser utført:

• Ca. 40 % av studiedeltakerne fikk i 2015-2016 invitasjon til en undersøkelse med screening for atrieflimmer («hjerteflimmer»). Over 1500 deltakere fikk utdelt et apparat for hjemmemåling av hjerterytmen («tommel-EKG») over 2 uker. Hovedresultatene fra denne studien ble publisert høsten 2017, og er omtalt her: www.ace1950.no/2017/11/04/screening-for-atrieflimmer/ Nærmere 20 % av deltakerne har vært innkalt til en eller flere oppfølgende undersøkelser med ultralyd av hjertet.
• Det pågår nå en delstudie med MR-undersøkelse av hjernen, der man tar sikte på å undersøke inntil 500 deltagere. Det pågår også en delstudie med MR-undersøkelse av hjertet, som er planlagt utført på inntil 400 av deltakerne i studien. Samtidig tas også en ny ultralyd av hjertet samt blodprøver. På grunn av Covid-19, har det vært et opphold i begge disse studiene.
• I henhold til samtykket til studien, har vi i løpet av 2019 – 2020 samlet inn nasjonale registerdata fra Hjerte- og karregisteret, www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/hjertekar. Dette vil gi oss informasjon om innleggelser og kontakter deltakerne har hatt i spesialisthelsetjenesten.
• For å nyttiggjøre oss innsamlede data best mulig, trenger vi oppdatert helseinformasjon. I 2016-17 mottok alle deltakere et spørreskjema, som 84 % besvarte. Vi ber altså nå om at deltakerne fyller ut et nytt tilsvarende skjema, som gir oss oppdatert informasjon.

VIDERE PLANER

Forskergruppen tar sikte på å gjøre en ny, omfattende undersøkelse av samtlige deltakere i studien i løpet av de neste årene. Dette er imidlertid avhengig av nødvendig finansiering, og vi kan derfor ikke si akkurat når dette vil skje. Forskergruppens fokus nå er å publisere resultater fra de undersøkelsene vi allerede har gjennomført, noe som også er viktig for å skaffe forskningsmidler til nye undersøkelser.

Lege Marte Walle-Hansen er ny doktorgradsstipendiat ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus. Tittelen på hennes doktorgradsprosjekt er «Blodtrykk og hjernehelse i ACE 1950». I videoen nedenfor forteller Marte mer om hva hun forsker på.

Lege og postdoktor Peder Langeland Myhre ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom langtidsblodsukker (HbA1c) og målinger av hjertets struktur og funksjon, samt hjertespesifikke markører i blod, i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Forskerne fant sterke sammenhenger mellom høyere langtidsblodsukker og dårligere hjertefunksjon, og disse sammenhengene var sterkest i blodsukkerområdet mellom øvre normalverdi og grensen for diabetes (pre-diabetes).

Diabetes (sukkersyke) er en sterk risikofaktor for utvikling av hjertesykdom og død, og det er estimert at ca. 400 000 har diabetes i Norge. Diabetesdiagnosen baserer seg hovedsakelig på målinger av langtidsblodsukker, med grenseverdi på 6.5%. I tillegg klassifiseres pasienter med langtidsblodsukker over normalverdi (5.8%), men under 6.5%, som forstadium til diabetes. I denne studien målte vi langtidsblodsukker hos 3700 deltakere født i 1950 fra Akershus Hjerteundersøkelse 1950 og så på sammenhengen med målinger av hjertet baser på ultralyd og blodprøver.

Vi fant 6 markører for dårligere hjertehelse som var forbundet med høyere langtidsblodsukker, uavhengig av hverandre. Disse 6 markørene reflekterer dårligere hjertepumpefunksjon, dårligere fylling av hjertet, kronisk betennelse, hjerteskade og hjertestress. Sammenhengen var «S-formet», slik at det var sterkest sammenheng hos de med forstadium til diabetes.

Disse funnene indikerer at pasienter med lett forhøyet blodsukker, altså forstadium til diabetes, også har tegn på begynnende hjertesykdom. Forebyggende tiltak, inkludert livsstilsendringer og kontroll av risikofaktorer, er vesentlig for å unngå progresjon til reell hjertesykdom.

Resultatene er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Heart Association.

Lege og postdoktor Magnus Nakrem Lyngbakken ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom hjertespesifikke biomarkører målt i blod og åreforkalkning i halspulsårene i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Forskerne fant sterke sammenhenger mellom biomarkøren hjertespesifikk troponin I og begynnende åreforkalkning (aterosklerose, også kalt plakk) i de store arteriene på halsen.

Hjertespesifikke troponiner er proteiner som måles i blod og brukes daglig for å sette diagnosen akutt hjerteinfarkt. Det finnes i hovedsak to typer hjertespesifikk troponin som benyttes på norske sykehus, hjertespesifikk troponin I og hjertespesifikk troponin T. Nyere og mer sensitive målemetoder har de siste årene gjort det mulig å måle hjertespesifikke troponiner hos bortimot hele normalbefolkningen, og det viser seg at individer med lett forhøyede verdier av hjertespesifikk troponin har økt risiko for å utvikle symptomatisk hjerte- og karsykdom. Plakk i de store arteriene på halsen har også vist seg å være et forstadium til symptomatisk karsykdom, og vi ønsket derfor å undersøke sammenhengen mellom tilstedeværelsen av plakk og hjertespesifikk troponin I hos deltakere i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

I denne studien ekskluderte vi studiedeltakere med etablert hjerte- og karsykdom, da vi ønsket å undersøke sammenhenger hos mennesker som var uten kjent hjerte- og karsykdom. Studiebefolkningen ble inndelt etter nivåer av hjertespesifikk troponin I, og deltakerne med de høyeste verdiene av hjertespesifikk troponin I var hyppigere menn med diabetes mellitus, høyt blodtrykk, høyere kroppsmasseindeks og var mindre hyppig dagligrøykere. De brukte også hyppigere legemidler mot hjerte- og karsykdom. Disse resultatene samsvarer med det vi allerede vet om hjertespesifikk troponin fra andre tidligere studier.

Da vi undersøkte sammenhengen mellom hjertespesifikk troponin I og åreforkalkninger på halsen, fant vi flere interessante sammenhenger. Hjertespesifikk troponin I var særlig forbundet med mengden plakk i arteriene på halsen, og disse sammenhengene var også tilstede etter at analysene ble justert for andre faktorer som kan påvirke risiko for hjerte- og karsykdom, slik som kjønn, alder, blodtrykk, kolesterol, røyking, alkoholforbruk, diabetes og nyrefunksjon. Måling av hjertespesifikk troponin I gav også tilleggsinformasjon om risiko for åreforkalkninger på halsen når man også tok hensyn til etablerte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Forskerne undersøkte også forskjeller mellom menn og kvinner, men det var ingen åpenbare kjønnsforskjeller i sammenhengen mellom hjertespesifikk troponin I og åreforkalkninger på halsen.

Denne nye studien har bidratt med ny kunnskap om sammenhengen mellom hjertespesifikk troponin I og åreforkalkninger i en frisk normalbefolkning. Resultatene viser at måling av hjertespesifikk troponin har muligheten til å bli et verktøy for å spå om fremtidig risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.

Resultatene fra studien er publisert det internasjonale medisinske tidsskriftet Clinical Biochemistry.

Lege og postdoktor Magnus Nakrem Lyngbakken ved Akershus universitetssykehus og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom hjertespesifikke biomarkører målt i blod og hjertets struktur og funksjon i Akershus hjerteundersøkelse 1950. Forskerne fant særlig sterke sammenhenger mellom biomarkøren B-type natriuretisk peptid og tidlige tegn til redusert pumpefunksjon i hjertet.

Natriuretiske peptider, herunder B-type natriuretisk peptid, er stoffer vi kan måle i blodet, og brukes til daglig i vurderingen av pasienter med hjertesvikt. Høye verdier av natriuretiske øker sannsynligheten for at pasienter har hjertesvikt, og svært lave verdier kan for de fleste formål utelukke hjertesvikt. Vi ønsket derfor å undersøke sammenhengen mellom hjertets struktur og funksjon målt med ultralyd og B-type natriuretisk peptid hos deltakere i Akershus hjerteundersøkelse 1950.

I denne studien ekskluderte vi de studiedeltakerne som hadde kjent hjerte- og karsykdom, da vi ønsket å undersøke sammenhenger hos mennesker som var presumptivt friske. Studiebefolkningen ble inndelt etter nivåer av B-type natriuretisk peptid, og deltakerne med de høyeste verdiene av B-type natriuretisk peptid var hyppigere kvinner, hadde høyere blodtrykk, lavere kroppsmasseindeks og var mindre hyppig diabetikere. Disse resultatene samsvarer med det vi allerede vet om natriuretiske peptider fra andre tidligere studier.

Da vi undersøkte sammenhengen mellom B-type natriuretisk peptid og hjertets struktur og funksjon, fant vi flere interessante sammenhenger. Sammenhengen mellom B-type natriuretisk peptid og hjertefunksjon viste seg å være ikke-lineær, og både svært høye og svært lave konsentrasjoner av B-type natriuretisk peptid var forbundet med dårligere hjertefunksjon. Disse sammenhengene var også tilstede etter at analysene ble justert for andre faktorer som kan påvirke risiko for hjerte- og karsykdom, slik som kjønn, alder, blodtrykk, kolesterol, røyking, alkoholforbruk, diabetes og nyrefunksjon. Andre befolkningsstudier har vist tilsvarende sammenhenger mellom natriuretiske peptider og sykelighet og død, nemlig at både svært lave og svært høye konsentrasjoner er assosiert med økt hjerte- og karrisiko.

Denne studien fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 er den første som dokumenterer slike ikke-lineære sammenhenger mellom natriuretiske peptider og hjertefunksjon hos friske mennesker fra den generelle befolkningen. Våre resultater tyder på at natriuretiske peptider har en positiv effekt på hjertet hos friske mennesker. De høye verdiene av natriuretiske peptider som man ser hos pasienter med hjertesvikt er sannsynligvis en kompensatorisk og beskyttende mekanisme ved akutt og kronisk hjertestress. På tilsvarende måte vil mennesker med svært lave verdier av natriuretiske peptider ha økt risiko for redusert hjertefunksjon grunnet fravær av en slik kompensatorisk mekanisme.

Resultatene fra studien er publisert det medisinske tidsskriftet Clinical Chemistry, det høyest rangerte tidsskriftet innen klinisk kjemi.

Lege og stipendiat Mohammad Osman Pervez, Akershus universitetssykehus, skal forsvare sin doktoravhandling med disputas torsdag 10. september 2020. Tittelen på avhandlingen er Novel biomarkers in patients with acute dyspnea (Nye biomarkører hos pasienter med akutt åndenød). I sin doktoravhandling har han inkludert den første vitenskapelige artikkelen i ACE 1950-studien, som beskriver grunnlaget for og metodikken i studien.

Pervez og medarbeidere har undersøkt om tre nye biomarkører i blodprøver kan forutsi hvordan det går med pasienter som blir innlagt i sykehus med akutt åndenød. De tre første artiklene i avhandlingen er viet dette temaet, og disse artiklene er basert på en annen ACE-studie, nemlig Akershus Cardiac Examination 2 study (ACE 2-studien).

Den fjerde og siste artikkelen i avhandlingen er Heart and Brain Interactions – the Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 Study Design, som beskriver grunnlaget for og metodikken i ACE 1950-studien, og var den første vitenskapelige artikkelen som ble publisert fra ACE 1950-studien.

Pervez er en sentral prosjektmedarbeider i ACE 1950 på Akershus universitetssykehus og har blant annet undersøkt et stort antall prosjektdeltagere med ultralyd av hjertet ved deltagernes første besøk i prosjektet. Han har også vært medforfatter på tre vitenskapelige artikler basert på ACE 1950-studien i tillegg til den som inngår i avhandlingen.

Disputasen er offentlig, og ville normalt blitt avholdt ved Universitet i Oslo, men i dagens situasjon avholdes for tiden alle disputaser over nett (Zoom). Mer informasjon på Universitetet i Oslos hjemmesider.

Lege og stipendiat Brede Alexander Havneraas Kvisvik, Akershus universitetssykehus, skal forsvare sin doktoravhandling med disputas 18. juni 2020. I sin doktorgrad har han blant annet analysert data fra de omfattende ultralydundersøkelsene i ACE 1950-studien.

Tittelen på avhandlingen er Kardiovaskulær risikostratifisering i den generelle befolkning og hos pasienter med koronarsykdom – kliniske studier på biokjemiske og ekkokardiografiske markører.

I sin avhandling undersøkte Kvisvik og medarbeidere moderne ultralydmetoder og deres evne til å påvise hjertesykdom. Gruppen sammenliknet også hjertemarkører gjennom blodprøvetakning for å se hvilke tester som er best til å forutsi hjerteinfarkt og dødelighet hos pasienter med kjent hjertesykdom.

I ett av arbeidene i doktorgraden, der datagrunnlaget er hentet fra ACE 1950-studien, ble det studert normalverdier for såkalt mekanisk dispersjon, et ultralydmål som forteller noe om hvor synkront hjertets venstre hovedkammer trekker seg sammen.

Dette er kunnskap som er nyttig både for hjerteleger i hverdagen, og for forskere som ønsker å videreutvikle disse metodene. Avhandlingen har bidratt til økt forståelse av moderne undersøkelser som kan brukes når man skal vurdere pasienter med kjent eller mistenkt hjertesykdom.

Disputasen er offentlig, og ville normalt blitt avholdt ved Universitet i Oslo, men i dagens situasjon avholdes for tiden alle disputaser over nett (Zoom). Mer informasjon på Universitetet i Oslos hjemmesider.