Ultralyd av halspulsårene nyttig for å vurdere risiko for hjerte- og karsykdom

Publiser av A.T.

Overlege og Forsker Håkon Ihle-Hansen ved Bærum sykehus har sammen med medarbeidere på Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus nylig publisert en vitenskapelig artikkel der de viser at ultralyd av halspulsårene kan være nyttig i vurdering av risiko for hjerte- og karsykdom.

Overlege og forsker Håkon Ihle-Hansen, Bærum sykehus

Hjerte- og karsykdom er en vanlig dødsårsak i vår del av verden, og om lag 20 000 rammes årlig av hjerneslag og hjerteinfarkt i Norge.

Beregning av individuell risiko er sentralt i arbeidet for å forhindre hjerte- og karsykdom. Forebyggende medisiner kombinert med livsstilsendring hos personer med økt risiko vil kunne redusere denne risikoen.

SCORE2 brukes til å beregne individuell risiko for fremtidig hjerte- og karsykdom, og er det mest brukte skåringsverktøyet i Europa. SCORE2 tar utgangspunkt i de tradisjonelle risikofaktorene som kolesterol, blodtrykk, røykevaner, alder og kjønn, og beregner 10-års risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Skåringsverktøyet fanger opp mange, men dessverre ikke alle, som utvikler hjerte- og karsykdom.

I ACE 1950 ble det i 2012-15 gjennomført ultralyd av halspulsårene på nesten alle deltagerne der man fant at så mange som 9 av 10 hadde synlige påleiringer i åreveggene. Mengde av påleiringer ble beregnet hos hvert enkelt individ ved å måle tykkelse og telle antall segmenter med påleiringer, og summert sammen til en plaque skår.

I en nylig publisert artikkel i Journal of the American Heart Association har forskere i ACE 1950 studien undersøkt om plaque skår kan forutsi/predikere hjerte- og karsykdom, og hvorvidt plaque skår var bedre enn skåringsverktøyet SCORE2 til å predikere hjerte- og karsykdom. Forskerne fant at plaque skår gjorde det bedre enn SCORE2, spesielt for å beregne risikoen for hjerneslag, og at plaque skår også hadde tilleggsverdi ved bruk i kombinasjon med SCORE2.

Resultatet viser at ultralyd av halspulsårene kan være nyttig i vurdering av risiko for hjerte- og karsykdom. Aldersnormer må etableres og resultatene bør gjentas i en annen populasjon før man kan gå ut med en generell anbefaling om bruk av ultralyd halskar for dette formålet, poengterer forskerne.