Doktorgrad om hjertets synkroni

Publiser av A.T.
Fra venstre: Disputasleder Ole Morten Rønning, hovedveileder Helge Røsjø, 1. opponent Victoria Delgado, doktorand Erika Nerdrum Aagaard, 2. opponent Thor Biering-Sørensen, leder av bedømmelseskomiteen Kåre-Olav Stensløkken og biveileder Kjetil Steine.

Lege Erika Nerdrum Aagaard ved Akershus universitetssykehus disputerte tirsdag 22. august for graden PhD på avhandlingen Studies on mechanical dispersion by strain echocardiography in the general polulation and among subjects with stable coronary artery disease. Avhandlingen er basert på 3 vitenskapelige artikler, hvorav to er fra Akershus hjerteundersøkelse 1950.

Mechanical dispersion eller på norsk mekanisk dispersjon er et uttrykk for hvor synkront hjertemuskelen trekker seg sammen, og kan måles ved avanserte metoder i ultralydbilder av hjertet. I friske hjerter vil de forskjellige deler av hjertemuskelen trekke seg sammen nesten samtidig (lav dispersjon), mens syke hjerter ofte viser dårligere synkronisert sammentrekning, slik at noen deler av muskelen trekker seg sammen raskt mens andre deler er litt forsinket (høy dispersjon).

I den første artikkelen fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 beskrev Aagaard og medarbeidere hvordan mekanisk dispersjon fordelte seg blant alle deltagerne. De fant at deltagere med tidligere hjerteinfarkt og/eller forhøyet blodtrykk hadde økt mekanisk dispersjon (mindre synkron sammentrekning). Artikkelen ble publisert i European Heart Journal – Cardiovascular Imaging i 2019.

I den andre artikkelen fra Akershus hjerteundersøkelse 1950 undersøkte Aagaard og medarbeidere sammenhengen mellom risikofaktorer for hjerte-/karsykdom i 40-årsalderen og hjertebiomarkører i blodprøver og mekanisk dispersjon i 64-års alderen. De fant at høy kroppsmasseindeks og triglyseridnivå i blodet i 40-årsalderen var forbundet med høyere mekanisk dispersjon. Høyere mekanisk dispersjon for i sin tur forbundet med høyere nivåer av hjertemarkørene NT-prBNP og Troponin T i blodprøvene. Artikkelen ble publisert i European Heart Journal Open i 2022.

Doktorgradsprosjektet viser at mekanisk dispersjon er en følsom metode til å påvise selv små forstyrrelser i hjertets funksjon, og slike forstyrrelser kan ha betydning for risiko for senere hjertehendelser. Det trengs imidlertid mer forskning på området før vi kan ta i bruk mekanisk dispersjon for å vurdere risiko hos enkeltpersoner.