Åsmund Olaf Bratholm er stipendiat og lege ved forskningsavdelingen på Bærum sykehus, og skriver sin doktorgrad basert på data fra ACE 1950-studien. I prosjektet undersøker han hvordan sosioøkonomisk status påvirker hjertehelsen i en generell befolkning. Nylig publiserte Bratholm sin første artikkel i doktorgradsarbeidet i det medisinske tidsskriftet BMJ Open Heart.

I artikkelen har Bratholm og medarbeidere undersøkt sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og grad av aterosklerose (åreforkalkning) i halspulsårene. Mengden aterosklerose ble målt ved ultralydundersøkelse av halspulsårene hos deltakerne i ACE 1950-studiens første undersøkelsesrunde, gjennomført i perioden 2012–2015.

Overlege Håkon Ihle Hansen har tidligere forsket på disse dataene og viste at hele 9 av 10 deltakere hadde synlige påleiringer i åreveggen, og at økende mengde aterosklerose var forbundet med høyere risiko for hjerte-/kar-sykdom.

Sosioøkonomisk status inkluderer blant annet utdanningsnivå, inntekt, yrke, oppvekstsvilkår og geografisk bosted. Tidligere forskning har vist at sosioøkonomisk status har stor betydning både for utvikling av sykdom og prognose etter sykdomsdebut.

Studien viste at lavere utdanningsnivå var tydelig forbundet med økt mengde aterosklerose i halspulsårene. Sammenhengen var lik hos kvinner og menn. Det ble i tillegg undersøkt om gjennomsnittlig inntekt i kommunen og sentralitet hadde sammenheng med grad av aterosklerose, men her ble det ikke funnet noen tydelig sammenheng.

Resultatene viser at utdanningsnivå har betydning for utvikling av åreforkalkning i halspulsårene, og funnene tyder på at forebygging kan ha størst effekt hos individer med lav utdanning.