Marte Meyer Walle-Hansen, stipendiat og lege ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus, har sammen med kolleger nylig publisert en artikkel i det fagfellevurderte tidsskriftet BMC Cardiovascular Disorders basert på data fra Akershus hjerteundersøkelse 1950. Denne artikkelen er den tredje i Walle-Hansens doktorgradsavhandling, som har overordnet tematikk «Blodtrykk og hjernehelse i Akershus hjerteundersøkelse 1950».

I den publiserte studien undersøkte Walle-Hansen og medarbeidere sammenhengen mellom blodtrykk målt i 40-årsalder og funn av småkarssykdom på magnetresonans-undersøkelse (MR) av hjernen i 70-årsalder. Småkarssykdom er en tilstand som skyldes skade på hjernens minste blodkar og er forbundet med blant annet hukommelsesvansker og økt risiko for hjerneslag. Forhøyet blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for småkarssykdom, men vi vet fortsatt lite om hvordan blodtrykk i ung voksenalder påvirker langtidsrisikoen for denne tilstanden.

Walle-Hansen og medarbeidere fant at det diastoliske blodtrykket i 40-årene («undertrykket») var tettest forbundet med alvorlighetsgraden av småkarssykdom 30 år senere. Deltakere som hadde diastolisk blodtrykk over 80 mmHg hadde om lag 2 ganger så stor sjanse for mer alvorlig grad av småkarssykdom i hjernen sammenlignet med de som hadde et diastolisk blodtrykk under 70 mmHg.

Videre undersøkte forskerne hvorvidt endring i blodtrykk mellom 40-årsalder og midten av 60-årene var forbundet med alvorlighetsgrad av småkarssykdom. Deltakere som gikk fra «grensehøyt» (over 130 mmHg) til forhøyet systolisk blodtrykk (over 140 mmHg), eller som hadde forhøyet systolisk blodtrykk i hele perioden, hadde 2 til 3 ganger så stor sjanse for mer alvorlig grad av småkarssykdom sammenlignet med personer som hadde ikke-forhøyet systolisk blodtrykk (under 120 mmHg).

De siste årene har trenden vært at det systoliske blodtrykket («overtrykket») har vært mest gjeldende for å vurdere om en person har forhøyet langtidsrisiko for hjerte- og karsykdom, samt for å rettlede behandling ved høyt blodtrykk. Denne studien viser imidlertid at systolisk og diastolisk blodtrykk kan ha ulik betydning for hjernehelsen på ulike tidspunkter av livet, hvor det diastoliske blodtrykket kan ha betydning i tidlig voksenalder, mens det systoliske blodtrykket spiller en større rolle i de påfølgende årene.

Studien kan leses på BMC Cardiovascular Disorders.